Rik sumpskog

Opptrer i forsenkninger, myrkanter og ved vann og stiltflytende elver, eller i skrånende terreng med godt vassig.

Utforminga av typen kan være svært variabel. I låglandet opptrer vanligvis et tett tresjikt av gran, bjørk, orearter, selje, svartvier eller istervier. I fjellskog vil bjørk og vierarter være dominerende i tre- og busksjikt, mens en langs kysten i sør og vest finner svartorskoger. Feltsjiktet er velutvikla og variert med gras, halvgras og høge urter som mange er felles med engskogene. Botnsjiktet er dårligere utvikla enn i foregående enhet.
 
I denne typen tar vi også med vierdominerte sumper langs innsjøstrender og elvebredder. Disse vierkrattene holder ikke alltid kravet til skog når det gjelder høgde (over 2,5 m), men føres likevel hit. Tresatte rikmyrer har godt innslag av rikindikatorar som gulstarr, fjellfrøstjerne, fjelltistel m.fl. og med botnsjiktet av kravfulle moser som fagermoser og spriketorvmose.

Forekommer over hele landet opp til skoggrensa. Høgvokste vierkratt på forsumpa mark over skoggrensa kan også føres hit.