Reinrosehei
Reinrosehei ved Savalen. Tynset, Hedmark.
Foto: Yngve Rekdal/NIBIO
Reinroseheia er parallellen til lavheia på næringsrik grunn. Den opptrer på vindharde rabber med manglende eller tynt, ustabilt snødekke.
Økologi
Typen forekommer også ved noe bedre snødekke og bedre tilgang på fuktighet.
Fysiognomi
Reinroseheia kjennetegnes av ei blanding av lavheias krypende lyng- og lavarter og et større eller mindre innslag av småvokste, næringskrevende urter, gras og halvgras. Artstallet kan være svært stort. Botnsjiktet er ofte velutvikla, med lav ved tynt snødekke og moser der snøen ligger tjukkere. På eksponerte steder kan vegetasjonsdekket være tynt og usammenhengende. Reinrose vil oftest forekomme jamt i typen, men kan mangle. Bergstarr vil ofte være en karakteristisk art. I Nord-Norge opptrer ei utforming med høgt innslag av kantlyng.
Viktige arter
Dvergbjørk | Kantlyng # | Sauesvingel | Harerug | Gullmyrklegg * |
Rynkevier * | Dubbestarr # | Rabbesiv | Raudslidre * | Lapprose # |
Fjellkrekling | Bergstarr * | Reinsose * | Fjellfrøstjerne | Gulskinn |
Blokkebær | Hårstarr * | Fjellsmelle | Snøbakkestjerne * | Etasjehusmose |
Mjølbær | Rabbetust * | Flekkmure | Setermjelt * | Sigdmoser |
* Avhengige av kalkrik grunn; # I nordnorsk kantlyngutforming
Utbredelse
Denne typen opptrer over hele landet i lågfjellet og mellomfjellet der det finnes baserike bergarter som fyllitt, grønnskifer, amfibolitt, dolomitt og marmor.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43