Hopp til hovedinnholdet

Reinrosehei

2d Reinrosehei_Lomsjøvorda Savalen_Tynset_080708_YNR
Reinrosehei ved Savalen. Tynset, Hedmark.
Foto: Yngve Rekdal/NIBIO

Reinroseheia er parallellen til lavheia på næringsrik grunn. Den opptrer på vindharde rabber med manglende eller tynt, ustabilt snødekke.

Økologi

Typen forekommer også ved noe bedre snødekke og bedre tilgang på fuktighet.

Fysiognomi

Reinroseheia kjennetegnes av ei blanding av lavheias krypende lyng- og lavarter og et større eller mindre innslag av småvokste, næringskrevende urter, gras og halvgras. Artstallet kan være svært stort. Botnsjiktet er ofte velutvikla, med lav ved tynt snødekke og moser der snøen ligger tjukkere. På eksponerte steder kan vegetasjonsdekket være tynt og usammenhengende. Reinrose vil oftest forekomme jamt i typen, men kan mangle. Bergstarr vil ofte være en karakteristisk art. I Nord-Norge opptrer ei utforming med høgt innslag av kantlyng.

Viktige arter

Dvergbjørk Kantlyng # Sauesvingel Harerug Gullmyrklegg *
Rynkevier * Dubbestarr # Rabbesiv Raudslidre * Lapprose  #
Fjellkrekling Bergstarr * Reinsose * Fjellfrøstjerne Gulskinn
Blokkebær Hårstarr * Fjellsmelle Snøbakkestjerne * Etasjehusmose
Mjølbær Rabbetust * Flekkmure Setermjelt * Sigdmoser

* Avhengige av kalkrik grunn; # I nordnorsk kantlyngutforming

Utbredelse

Denne typen opptrer over hele landet i lågfjellet og mellomfjellet der det finnes baserike bergarter som fyllitt, grønnskifer, amfibolitt, dolomitt og marmor. 
2d Reinrosehei strandberg kyst 2_Nesset Åkerøya_Harstad_300606_PKB.JPG
Reinrosehei på strandberg. Harstad, Troms. Foto: Per K. Bjørklund/NIBIO.