Hopp til hovedinnholdet

Oreskog

4e Oreskog_Lanes_Lyngen_ 230609_PKB
Gråor, liutforming. Lyngen, Troms.
Foto: Per K. Bjørklund/NIBIO.

Denne vegetasjonstypen omfatter oreskoger langs bredden av elver og innsjøer der vannstanden varierer og marka jamt blir oversvømt, samt skoger som opptrer på morene og rasjord i lisider, mest typisk for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I tillegg kommer ravinelandskap med gråor på Østlandet og i Trøndelag.

Økologi

Oreskogene krever næringsrik jord med god vasstilgang. Både gråor og svartor opptrer ofte som pionertreslag som er med på å kolonisere åpen mark, blant anna ved tilgroing av beitemark og flommark. En del av oreskogarealet vil derfor over tid kunne skifte treslag og dermed vegetasjonstype.

Fysiognomi

Gråor, selje og vierarter kan opptre som dominerende treslag. Svartor finnes som pionertreslag i varme lier på Vestlandet og Sørlandet. Bjørk har ofte høgt innslag. Oreskogene kan ha et velutvikla busksjikt av hegg, villrips og bringebær, og et rikt feltsjikt av urter og høge bregner, mens botnsjiktet har et glissent mosedekke. Beitepåvirka utforminger vil ha sterkt innslag av sølvbunke. Blomstrende kvitveis er karakteristisk for typen om våren.


Viktige arter

Gråor Svartvier Maigull Stornesle Sølvbunke
Selje Villrips Kvitveis Enghumleblom Skogrørkvein
Hegg Bringebær Mjødurt Skogstjerneblom Strutseving
Bjørk Vendelrot Tyrihjelm Hundekjeks Skogburkne
Setervier Gaukesyre Lerkespore Sløke
Utheva skrift: Dominerende arter

Utbredelse

Oreskog er vanlig i låglandet opp i mellomboreal sone på Østlandet, i midtre og indre strøk av Vestlandet, i Trøndelag, og går nord til Vest-Finnmark. 
4e Gråorskog med strutseving_Overhalla_2000_JYL.jpg
Strutsevinge er ei karakteristisk plante i gråorskog. Overhalla, Nord-Trøndelag. Foto: John Y. Larsson/NIBIO.