Lavhei
Lavhei, gulskinnutforming. Alvdal, Hedmark.
Foto: Yngve Rekdal/NIBIO
Lavheia opptrer på høgder i terrenget der snøen blåser vekk om vinteren
Økologi
Voksestedet er prega av næringsfattig og veldrenert grunn, tynt snødekke, vindslit og frost.
Fysiognomi
Vegetasjonen er lågvokst og artsfattig, gjerne brutt opp av stein og åpen grus. Krypende lyngarter og dvergbjørk samt snøskyende lavarter dominerer vegetasjonen. Urter og gras forekommer sparsomt. Botnsjiktet er oftest dominert av lav, men i områder med høgt beitetrykk fra rein kan lavdekket være nedbeita. Småvokst vier kan forekomme i lavheia. Ei utforming dominert av mjølbær finnes i tørre, sørvendte skråninger og grusrygger, ofte i seterområder med tråkkslitasje. Mot kysten vil lavdekninga gå ned og gråmose kan overta dominansen totalt. Ei kreklingdominert utforming kan også finnes. I kyststrøk og i Nord-Norge kan denne være dominerende.
Viktige arter
Dvergbjørk | Greplyng | Rabbesiv | Fjellpryd | Kvitkrull | |
Fjellkrekling | Tyttebær | Stivstarr * | Gulskinn | Heigråmose * | |
Rypebær | Mjølbær | Sauesingel | Rabbeskjegg | ||
Blokkebær | Røsslyng | Geitsvingel * | Reinlavarter |
Utheva skrift: Dominerende arter; * I nedbørrike strøk
Utbredelse
Lavheia er typisk for lågfjellet i hele fjellkjeda. Typen forekommer også på åpne rygger under skoggrensa og går opp i mellomfjellet. I nedbørfattige områder kan lavhei ha størst arealdekning av vegetasjonstypene.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
