Lav- og lyngrik furuskog

Typen er parallell til lav- og lyngrik bjørkeskog (4a).

Dette er en lågproduktiv skog med åpen og kortvokst tresetting. Tresjiktet kan ha innslag av bjørk eller småvokst gran. Eik kan være innblanda i sørlige kyststrøk. Feltsjiktet er dominert av lyngarter, mens gras og urter er beskjedent representert. Nøysomme moser eller lav utgjør botnsjiktet.

Tre utforminger er sentrale:

Lavskog vil i første rekke finnes i nedbørfattige strøk. Her kan arter som kvitkrull, reinlaver og islandslav danne ei tett matte som gir lite plass for andre arter.
 
Bærlyngskog er en mellomting mellom lavskog og blåbærskog både med hensyn på markfuktighet og næringstilgang. Tresjiktet kan ha varierende innslag av gran. Tyttebær, blåbær og fjellkrekling dominerer i feltsjiktet. Botnsjiktet er tett, med etasjehusmose, furumose og sigdmoser ispedd noe lav.
 
Røsslyng-blokkebærskog opptrer i mer kjølige og humide områder. Dette gjelder kystområdene og de høgereliggende åstraktene ellers i landet. Furu er dominerende treslag, men ofte med innslag av bjørk. Røsslyng, fjellkrekling og blokkebær dominerer feltsjiktet, mot fjellet også med mye dvergbjørk. Fuktarter som bjønnskjegg og blåtopp vil ofte inngå. Karakteristisk er ei kraftig mosematte, gjerne med torvmoser, og en tjukk, torvaktig råhumus. Langs kysten kan furuskog på grunnlendt mark domineres totalt av heigråmose.

Utheva skrift: Dominerende arter

Vanlig skogtype i hele landet opp til bjørkeskogsbeltet.