Kalkfuruskog
Kalkfuruskog med reinrose i Langesund. Bamle, Telemark.
Foto: Johnny Hofsten/NIBIO.
Dette er en type som er avhengig av kalkgrunn og opptrer som regel på grunnlendte kalkrygger i kambro-silurområdene.
Økologi
Typen dekker små areal og betraktes som sjelden og verneverdig i Norge.
Fysiognomi
Vegetasjonen er prega av tørkesterke arter fra lav- og lyngrik furuskog i kombinasjon med næringskrevende, til dels kalkkrevende arter. Skogen er åpen og lys, ofte ispedd noe bjørk, rogn, osp, silkeselje eller asal. Varmekjære lauvtreslag vil kunne forekomme. Lav og lyng dominerer oftest i felt- og botnsjikt, men sauesvingel kan også være dominant. I Nord-Norge går reinroseheias arter ned i denne typen.
Viktige arter
Furu * | Mjølbær * | Bakkemynte | Kusymre | Kattefot * | |
Bjørk * | Tyttebær * | Bitterbergknapp * | Hjorterot | Bergstarr | |
Rogn * | Svevearter * | Kantkonvall | Reinrose | Sausvingel * | |
Eføy | Raudflangre | Liljekonvall * | Flekkmure | ||
Dvergmispel | Marisko | Bakkemynte | Gjeldkarve |
* Ikke avhengig av kalkholdig grunn
Utbredelse
Dette er en sjelden enhet som opptrer i kambro-silurområdene i sørlige og midtre deler av landet, men også på gunstige lokaliteter i Nord-Norge.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
