Hagemarkskog
Hagemarkskog, Tolga, Hedmark.
Foto: Yngve Rekdal/NIBIO.
Vegetasjonsbildet i en hagemarkskog er et resultat av sterk påvirkning fra mennesker og dyr gjennom beiting, slått, gjødsling, tråkk og rydding.
Økologi
Slik påvirkning fremmer utvikling av spesielle arter og plantesamfunn.
Hagemarkskog omfatter areal som er under sterk kulturpåvirkning, men også gjengroingsstadier av tidligere kulturmark som ennå bærer preg av kultivering. Opphavet til typen kan være alle slags skogsamfunn, men vil i hovedsak være skog av engtype og rikere deler av blåbærskog. Størst forekomst vil finnes nær gardsbruk og setrer.
Hagemarkskog omfatter areal som er under sterk kulturpåvirkning, men også gjengroingsstadier av tidligere kulturmark som ennå bærer preg av kultivering. Opphavet til typen kan være alle slags skogsamfunn, men vil i hovedsak være skog av engtype og rikere deler av blåbærskog. Størst forekomst vil finnes nær gardsbruk og setrer.
Fysiognomi
Karakteristisk for hagemarkskogen er et åpent tresjikt av bjørk, or, gran eller varmekjære lauvtreslag. Feltsjiktet vil være dominert av arter som tåler kultivering og som blir favorisert av økt lystilgang. Dette vil i hovedsak være grasarter, sammen med urter som er lågvokste eller som dyra ikke liker. Lyng, lav og høge urter vil ha liten dekning. På fattig grunn kan finnskjegg få stor dominans. Opphører kulturpåvirkninga, vil vegetasjonen gradvis utvikle seg mot arealets opphavelige plantedekke.
Viktige arter
Bjørk | Gran | Engsoleie | Løvetannarter | Raudsvingel | |
Gråor | Alm | Engsyre | Ryllik | Gulaks | |
Svartor | Lønn | Raudkløver | Sølvbunke | Finnskjegg | |
Osp | Hassel | Kvitkløver | Engkvein | Blåtopp | |
Selje | Svevearter | Blåkoll | Dunhavre | Engkransmose |
Utbredelse
Typen finnes i skog over hele landet, men får sin største utbredelse i bygder og seterområder med intensivt beitebruk.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43