Grassnøleie

Næringstilstanden i jordsmonnet er fattig til moderat. De moderate snøleia på næringsrik grunn føres til lågurteng (3a). Vasstilgangen i vekstsesongen kan variere mye fra rikelig ved utsmelting til god opptørking ut over høsten. Svak solifluksjon kan opptre.

Dette er en vegetasjonstype med flere utforminger. Felles for disse er en artsfattig vegetasjon dominert av gras og halvgras. Stivstarrdominans er mest vanlig i grassnøleier i fjellkjeda i Sør-Norge, mens smyledominerte utforminger er mer vanlig i Nord-Norge og på Vestlandet. Ut mot kysten dominerer finnskjegg ofte i grassnøleia. Årsaken til dette kan være denne artens evne til å tåle hyppig frysing og smelting i jordsmonnet vår og høst. Finnskjeggdominans finnes også i innlandet på låglendte steder der vann stagnerer under avsmelting.
 
På overgangen mellom snøleie og rishei finner vi ofte en smal sone med dominans av smyle, fjellgulaks og fjellmarikåpe. Her er det lite innslag av typiske snøleiearter. På godt drenerte areal i mellomfjellet kan rabbesiv dominere. Bregneenger med langvarig snødekke føres også til grassnøleie med tilleggssymbolet p. I nedbørfattige strøk kan det på lokaliteter som tørker raskt opp etter utsmelting, være god dekning i botnsjiktet av lavarter som islandslav, saltlav og reinlaver.

Utheva skrift: Dominerende arter

Mest vanlig i mellomfjellet og øvre del av lågfjellet, men kan i snørike områder forekomme helt ned i bjørkebeltet. Typen opptrer som regel i baklier og forsenkninger, men høgt til fjells og i snørike områder kan den dekke store, flate mer heiprega areal.