Fattig sumpskog

Fattig sumpskog med bjørk. Lenvik, Troms.
Foto: Per K. Bjørklund/NIBIO.
Skog på forsumpa mark i senkninger i fastmarksskog og langs kanten av elver, vann og myrer. I nedbørrike områder kan typen også opptre i hellende terreng.
Økologi
Næringstilgangen er moderat til liten. Typen utgjør gjerne en sone mellom fattig/intermediær grasmyr og fastmark. Fattig og intermediær myr med tresetting som tilfredsstiller kravet til skog, blir også ført hit.
Fysiognomi
Gran, bjørk og gråor er vanlig i tresjiktet. I ytre strøk på Vestlandet forekommer svartor som dominerende treslag. Tresettinga kan være av varierende tetthet, men trærne vil være tydelig hemma i vekst. Ofte har vi et ujamt busksjikt av smågran og bjørk. Innslag av vierarter er vanlig i busksjiktet, i nedbørrike strøk forekommer pors. Feltsjiktet varierer mye etter tilgang på vann og næring i jorda. Tørre utforminger vil ha høg dekning av lyng, mens rike og fuktige former får mer starr, gras og urter. Vanlige arter er molte, skogsnelle, blåbær, blåtopp, trådsiv og flere starrarter. Botnsjiktet består av ei tett matte med torvmoser.
Viktige arter
Gran | Pors * | Myrfiol | Skogrørkvein | Bjønnskjegg | |
Bjørk | Blåbær | Myrhatt | Slåttestarr | Duskull | |
Furu | Blokkebær | Skogstjerne | Flaskestarr | Trådsiv | |
Gråor | Molte | Skrubbær * | Gråstarr | Skogsnelle | |
Svartor * | Småtveblad | Blåtopp * | Trådstarr | Torvmoser |
Utheva skrift: Dominerende arter; * I nedbørrike strøk
Utbredelse
Opptrer fra låglandet og opp til skoggrensa.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43