Enggranskog

Vi kan som for engbjørkeskog (4c) dele typen i tre hovedutforminger:

 

Lågurtutforminga opptrer i solvarme lier på næringsrik, ofte grunnlendt jord. Vassforsyninga er moderat.

 

Storbregneutforminga finner vi i lier, raviner og på flat leirjord med frisk til våt grunn.

Høgstaudeutforminga krever god og djup jord med tilgang på friskt sigevann og bedre næringstilgang enn forrige type. Mest typisk forekommer denne nederst i lier, og langs bekker og dråg.

Dette er en artsrik skogtype med høg produksjon både i tre- og feltsjikt. Gran dominerer i tresjiktet, men er ofte iblanda flere lauvtreslag. I feltsjiktet dominerer urter, bregner og gras. Beita utforminger vil ha stort grasinnslag. Stående skog er ofte så tett at undervegetasjonen er glissen. Hogstflater viser til gjengjeld stor frodighet.
 
Lågurtutforminga er prega av låge urter og gras, høgstauder finnes spredt. Blåbær kan ha høg dekning. Bringebær kommer gjerne sterkt inn på hogstflater av lågurttype, i låglandet på Østlandet er høg dekning av snerprørkvein vanlig. Storbregneutforminga er dominert av skogburkne, mens høgstauder spiller mindre rolle. Skogrørkvein er vanlig på hogstflater. I høgstaudeutforminga vil høgstauder dominere.

Enggranskogen kan opptre over hele granskogsområdet. På Vestlandet og i Nord-Norge vil enggranskog finnes som plantefelt i tidligere rik lauvskog.