Engbjørkeskog

Vi kan dele typen i tre hovedutforminger: Lågurtutforminga opptrer på næringsrik mark med moderat vassforsyning, ofte i solvarme lisider. Storbregneutforminga finner vi på steder med frisk til våt grunn, først og fremst i kyststrøk, men også i fjellskog i innlandet. Høgstaudeutforminga krever rikelig tilgang på friskt sigevann og bedre næringstilgang enn forrige type.

Engbjørkeskog er en høgproduktiv og artsrik vegetasjonstype. Tresjiktet er rettstamma og dominert av bjørk, men også andre arter som osp, rogn, selje og vierarter kan stedvis ha høg dekning. Innslag av varmekjære treslag er vanlig i låglandet i Sør-Norge.
 
Lågurtutforminga er prega av låge urter og gras, høgstauder kan finnes spredt. Skogstorkenebb, teiebær og hengeaks er karakteristisk. Storbregneutforminga er dominert av høge bregner som skogburkne, fjellburkne og smørtelg, mens høgstauder spiller mindre rolle.
 
I høgstaudetypen vil høgstauder dominere, på friske parti kan det forekomme et busksjikt av vier. I områder som har hatt aktiv utnytting av utmarka til beite og slått har engbjørkeskogen vært de viktigste høstingsareala. Kulturpåvirka areal av engbjørkeskog kan være svært grasrike i forhold til "normal" utforming.
 

Forekommer vanlig i fjellskog og i Nord-Norge. Utenom granskogsområda går typen også ned i låglandet.