Blåbærbjørkeskog

Blåbærbjørkeskogen er avhengig av bedre tilgang på vann og næring enn forrige type, men vil ha mindre av dette enn neste type som er engbjørkeskog. Typen opptrer både i opplendt og hellende terreng, samt i lisider med moderat vannforsyning.

Som forrige type er også dette en artsfattig skog, men tresjiktet er her høgere, tettere og mer rettstamma. De viktigste artene i feltsjiktet vil som regel være blåbær og smyle. Tyttebær kan ha god dekning sammen med spredt forekomst av et mindre antall urter. Et tett dekke av moser som etasjehusmose, furumose og sigdmoser er vanlig. I fjellskogen vil svært mange arter være felles med risheia. Her kan fjellkrekling være en dominerende art sammen med blåbær.
 
Mot kysten og nordover kommer skrubbær inn og kan opptre som dominerende. Her får en også ofte et blåtoppinnslag. Sterk smyledominans kan utvikles etter angrep av bjørkemåler. På lokaliteter med langvarig snødekke eller i forsenkninger der vann blir stående, kan vi få høg finnskjeggdekning. Dette kan også forekomme som følge av sterk beiting. I denne typen tar vi også med småbregneutforminger som opptrer på friskere og noe mer næringsrik grunn enn de reine blåbærskogene.

Som regel dominerende vegetasjonstype i fjellskog og i Nord-Norge. Utenfor granskogsområdet er typen også vanlig i låglandet.