Mosesnøleie

Mosesnøleie i Leirungsdalen. Våga, Oppland. Foto: Yngve Rekdal/NIBIO
Mosesnøleie finner vi høgt til fjells og i baklier og forsenkninger der snøen fonner seg og ikke smelter før i slutten av juli eller i august
Økologi
Solifluksjon lager flytejordsvalker i overflata. Arealene er fuktige av smeltevann i smelteperioden, noen lokaliteter tørker raskt opp mens andre vil være permanent fuktige. Det er snødekkets mektighet og varighet som er avgjørende faktor i utviklinga av mosesnøleier. Typen omfatter mange utforminger.
Fysiognomi
Vegetasjonsdekket er tynt og usammenhengende. Stein, grus og naken jord dekker normalt en stor del av arealet. Artsutvalget bærer tydelig preg av å ha svært kort voksesesong. Der snøen ligger lengst vil vegetasjonen bare bestå av et lågvokst mosedekke. Musøre kan ha stor dekning, mens andre urter og gras bare vil forekomme spredt. På kalkgrunn kan rynkevier, polarvier og raudsildre opptre med stor dekning. I snøleier som overrisles av smeltevann hele voksesesongen vil arter som fjellsyre, sildrearter, snøull, fjellbunke og rypestarr være viktige. Hestespreng er vanlig i kystfjell.
Viktige arter
Musøre | Polarvier * | Snøull # | Hestepsreng & | Safranlav | |
Moselyng | Rynkevier * | Fjellsyre # | Snøbjørnemose | ||
Dverglågurt | Raudsildre * | Stjernesildre # | Frostmoser | ||
Stivstarr | Fjellbunke # | Dvergsoleie | Snømoser | ||
Issoleie | Rypestarr # | Brearve | Levermoser |
Utheva skrift: Dominerende arter; * På kalkrik grunn; & Kystfjell; # Våtsnøleie
Utbredelse
Størst forekomst i mellomfjellet. I snørike områder kan typen også være vanlig i lågfjellet der snøen fonner seg og sol og varme ikke lett slipper til.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43