Stemorsblom - eller natt og dag

Til forskjell fra åkerstemorsblom, Viola arvensis, som ofte er svært lik, har den begerblad som er en god del kortere enn kronbladene. Blomstene er som regel flerfargede, men det forekommer også mer eller mindre enfargede blomster i farger fra hvitt til fiolett.
 
For å lokke til seg pollinerende insekter har kronbladene 'retningsstriper' og en duftende gul flekk som viser tydelig hvor insektene skal lande. Stemorsblomstene blir bestøvet av bier og humler med lange snabler. Når de trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar fra blomsten, setter det seg pollen på den som de kan overføre til neste blomst de besøker. En finurlig mekanisme hindrer at pollenet blir avsatt på eget arr når snabelen trekkes ut.

Stemorsblom vokser ofte på lysåpne, skrinne tørrbakker og grunnlendte berg. Den finnes også på strender med sand, stein og grus. Dessuten trives den på åpen kalkfattig kulturjord som ikke er for tung. Den kan også vokse som ugras i åker, men her er åkerstemorsblom mye vanligere. En underart av stemorsblom vokser på sanddyner og grasmark på sand i Rogaland.

Stemorsblom er vanlig eller ganske vanlig i store deler av landet, men den er sjelden i Finnmark. Totalutbredelsen omfatter det meste av Europa, men den mangler lengst i sør. Den finnes også i Nord-Afrika og lengst vest i Asia. Den er spredt med kulturen til Nord-Amerika.

Det er nesten ingen tradisjon for bruk av stemorsblom i Norge, men i andre land i Europa er den mye brukt i folkemedisinen. Den skal ha både slimløsende, vanndrivende, blod-rensende og hudrensende egenskaper. Mot kviser, utslett, eksem og kløe anbefales en kur med urtete av stemorsblom over flere uker. Som slimløsende middel er den brukt mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner.

Navnet stemorsblom, som også finnes i flere Stemorsblom vokser ofte på lysåpne, skrinne tørrbakker. Foto: Gunnar Engan, Skog og landskapeuropeiske språk (bl.a. tysk), forklares på følgende måte: Det største og flotteste kronbladet er stemoren som sitter på to stoler, nemlig to begerblad. Den gule flekken på dette kronbladet er rømmegrautfatet som hun holder i fanget. Hennes egne døtre (de sidestilte kronbladene) har en stol hver, mens de to stedøtrene (de øverste kronbladene) må nøye seg med bare en stol. Stemorsblom, og varianter av dette navnet, er vanlig kjent de fleste steder, men er sannsynligvis innført utenfra i relativt ny tid.

Navnet natt og dag, med varianter, er kjent fra alle fylker sør for Trøndelag, og i flere fylker er dette navnet dominerende. Det har sin forklaring i blomstens farger, fra den lyse dagen nederst til den mørke natten øverst.

Av andre navn på planten kan nevnes skjereblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker, og gammel-kjerringblome. Stemorsblom er kommuneblomst for Grimstad kommune i Aust-Agder.

Holm, E. & Bredsdorff, T. H. 1978. Blomsterbiologi. Cappelens forlag.
Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.