Prestekrage

Prestekrage, Leucanthemum vulgare, er en flerårig plante med en 20 - 70 cm høy, som regel ugreina blomsterstengel med en kurv. Blomsten er 4 - 5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Den blomstrer fra siste halvdel av juni til august.

 

Prestekragen har god honningduft, og besøkes av mange småinsekter og blomsterbukker. Små humler og villbier er de mest effektive bestøverne. Prestekrage formerer og sprer seg vesentlig med frø. Frøene blir klebrige i fuktig vær, og fester seg til dyr og mennesker som kommer nær den når frøene er modne. Hver plante produserer i gjennomsnitt 2000 frø.

Prestekrage vokser særlig på slåtte- og beiteenger, i skogkanter og åpen beita skog. Den liker best lett jord, men forekommer også på tyngre jordarter. Den er nøytral med hensyn til kalk-innhold i jorda. Prestekrage finner også egna vokseplasser i utbygde områder der vegeta-sjonen holdes åpen ved kantslått og rydding av trær og busker. På arealer som er i ferd med å gro igjen vil den etterhvert forsvinne.

Prestekrage finnes vanlig eller spredt i det meste av landet, nord til Troms. I Finnmark er den sjelden. Mange steder, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, hører ikke prestekrage med til den opprinnelige floraen, men er kommet inn med grasfrø og liknende.
 
Prestekrage er vanlig også i Sverige og Danmark. Totalutbredelsen omfatter så godt som hele Europa og vestlige deler av Asia. Prestekrage har spredt seg med menneskets hjelp til store deler av Nord-Amerika.

Som nyttevekst ble prestekragen i middelalderen brukt når en ved festlige anledninger skulle pynte golvene. I Italia ble bladene brukt for å sette ekstra smak på salater.
 
Helt fra anikkens dager er prestekragen brukt som sårmiddel. I USA er blomstene brukt på samme måte som kamilleblomster for å lindre kikhoste, astma og nervøse lidelser. Hvis man drakk et uttrekk fra blomstene regelmessig, kunne man lindre melankoli og samle et atspredt sinn. Fra Norge er omtrent den eneste folkemedisinske bruk av prestekrage som er nedtegnet, at en grøt, kokt på blomsterhodene, ble lagt som omslag på svull.
 
Prestekragen hører til de blomstene som barn kjenner best, selv om det ikke alltid blir skjelnet mellom den og balderbrå. Den blir brukt til buketter og kranser, men framfor alt til en spådomslek ved at en plukker av randkronene, en for en, og samtidig sier fram en ordramse slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet.
 
Prestekragen har god honningduft, og besøkes av mange små insekter og blomsterbukker. På bildet ser vi en bløtvinge, Cantharis obscura. Foto: Gunnar Engan, Skog og landskapKjent i mange land er 'I år, neste år, en gang, aldri', 'Gift, ugift', 'Skal, skal ikke' og 'Elser, elsker ikke'. I folketradisjonen er den vanligste av alle reglene av typen 'Prest, prost, enkemann, ungkar, fattigmann, stakkar', eller 'Skipper, styrmann, los, matros'. Den skulle vise hva slags person en jente kom til å bli gift med, sjeldnere hva en gutt skulle bli i verden.

Navnet prestekrage sikter til en hvit pipe- eller bladkrage som ble brukt på 1700-tallet, og som hører til embetsdrakten til en protestantisk prest. Bortsett fra varianter av prestekrage finnes noen få andre dialektnavn på denne planten; prestgull, prestgras, kragablom, kappelan, herr'mannstopp, hatteblom og slåtteblom. Prestekrage er kommuneblomst for Sarpsborg kommune i Østfold.

Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
Jonsson, S. 1983. Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær. Teknologisk forlag. Oslo.
Korsmo.E., Vidme,T. & Fykse H. 1981. Korsmos ugrasplansjer. Norsk Landbruk/Landbruksforlaget. Oslo.