Moskuskattost

Moskuskattost
Moskuskattost har store rosa eller hvite blomster.
Foto: Gunnar Engan/NIBIO

Moskuskattost, Malva moschata, er en flerårig plante. Den blomstrer fra juli til september. Enkelte år kan den blomstre så rikelig og lenge at den tapper seg selv for energi og dør.

Den har dypt flikete blad og store rosa eller hvite blomster. Stengelen har lange utstående hår og kan bli drøyt halvmeteren høy. Bladene og blomstene har en velduftende moskuslukt, som blir sterkere om man gnir på dem. Blomstene til moskuskattost har både pollen og nektar som biene er svært glade i. Av og til kan biene bli så overfyllt med pollen at de får problemer med å lette. Moskuskattost formerer og sprer seg lett med frø.

Voksested

Moskuskattost vokser særlig på tørr, kulturpåvirket mark, ofte i villengskråninger, beite-marker, skogkanter og veikanter. Den trives best på åpne arealer med gode lysforhold og relativt lite skygge, og setter små krav til jordsmonn og næringstilgang. Den greier seg lettest i konkurransen med andre planter dersom jorda ikke er for næringsrik.

Utbredelse

Moskuskattost tilhører ikke den opprinnelige norske floraen, men har siden middelalderen vært dyrket som prydvekst og nytteplante i hele Norden. Det er sannsynlig at det var munkene som først begynte å dyrke den i Norge. Siden middelalderen har den spredt seg, og finnes full-stendig naturalisert mange steder i lavlandet østafjells, og langs kysten nord til Trøndelag. Moskuskattost er utbredt over mesteparten av Europa, men den er sjelden både lengst i nord, i sør og i øst. Med menneskets hjelp har den også fått fotfeste i østre deler av Nord-Amerika.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Moskuskattost er en god del brukt som pryd-plante i hager. Lite kjent er det at den er brukt som nyttevekst, i likhet med de fleste artene i malvesleka og malvefamilien (f.eks. apoteker-kattost, stokkrose og bomull). Planten er spiselig, og både bladene, blomstene og unge frø kan brukes i salater og i suppe. Bladene har en mild smak og har lite fiber, noe som gjør dem lette å fordøye. De inneholder imidlertid en god del slimstoffer. Disse kommer fram når planten blir kokt, og den virker derfor som fortykningsmiddel i suppe. Den er rik på vitaminene A, B og C.
 
Som legeplante er moskuskattost mye brukt i folkemedisinen. Den skal være virkningsfull både mot forstoppelse og diaré. Den skal være god mot sår hals og hoste, og den skal gi økt melkeproduksjon hos ammende kvinner. Det er særlig som slimløsende middel den er i bruk i dagens folkemedisin. Fruktene, som ser ut som en rund skive som er delt radiært i 15-20 enkeltfrukter, er brukt til forskjellig slags lek. De ble tredd på tråd, til perlekjeder, og de gjorde tjeneste som knapper o.l.

Navnet trolig tysk

Navnet kattost har trolig tysk opprinnelse ("Katzenkäse"), og sikter til fruktenes likhet med en ost. Noen få dialekt-navn på denne planten har vært i bruk; silkeserk, moskusblomst, knappeblomst og guttesnåv.

Kilder

Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
KONTAKTPERSON
Moskuskattost mange.jpg
Moskuskattost vokser gjerne på tørr, kulturpåvirket mark. Foto: Gunnar Engan/NIBIO