Mjødurt

Mjødurt voksested
Mjødurt liker seg i fuktige områder.
Foto: Gunnar Engan/NIBIO

Mjødurt, Filipendula ulmaria, er en flerårig plante. Den blomstrer fra juni til august, med mange små kremhvite blomster med sterk duft.

Mjødurt kan bli opptil 1,5 meter høy. Den har store grunnblad og stengelblad med parvise småblad og treflika endesmåblad. Frukta er en samling spiralvridde smånøtter fyllt med luft, som holder seg flytende og sprer seg effektivt i vann.
 
Mjødurt har en tjukk, gruntliggende jordstengel som er sterkt greina. Fra de tallrike greinspissene utvikles nye skudd, som bidrar til at mjødurt ofte danner så tette bestand at få andre planter slipper til.

Voksested

Mjødurt vokser på fuktig eng- og beitemark, i sumper, sumpskog og vannkanter. Den liker fuktig myrjord og mineraljord som er rik på organisk materiale, men ikke sur myrjord. Fuktenger som ikke lenger slås eller beites blir ofte dominert av mjødurt i lang tid, før vier- og lauvtrekratt etter hvert forvandler arealet til skog.

Utbredelse

Mjødurt er vanlig i hele landet, helt opp til snaufjellet. Mange steder er den en av de vanligste artene i kulturlandskapet. Mjødurt er utbredt i hele Europa, bortsett fra kystnære områder ved Middelhavet. Utbredelsen strekker seg langt inn i asiatisk del av Russland. Mjødurt er spredt med kulturen til vestlige deler av Nord-Amerika.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Den gang det var vanlig å brygge mjød var mjødurten mye brukt. Trefat og kar som det skulle brygges mjød i, ble gnidd inn med mjødurt for å gi god smak til mjøden. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder.
 
Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager, fordi den duftet så godt. I linkene under finnes oppskrifter på mjødurtte, -vafler, -sorbet, -dressing, -leskedrikk og -likør. Disse skal smake og dufte av honning og mandler!
 
Mjødurt dufter mye fra mange små, kremhvite blomster. Foto: Gunnar Engan, Skog og landskapMjødurt har lang tradisjon som medisinplante, og druidene anså den som en av de tre aller helligste urter. Mjødurtblomstene inneholder salicylsyre, med bl.a. febernedsettende virkning.
 
Den skal ha smertestillende, antiseptisk og betennelseshemmende virkning ved leddsmerter og revmatiske plager. Mjødurt anvendes ved influensa, ødem, blære- og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Ved urinveisinfeksjoner og mage-tarm-infeksjoner virker salicylsyren bakteriedrepende, og drogen kan med hell anvendes ved diaré. Te laget av blomstene kan lindre hodepine.
 
Flere steder på Østlandet og Vestlandet var det vanlig å gni bikubene, som tidligere var halmkuber, inn med mjødurt. Da fløy biene lettere inn i kubene. Det ble også sagt at hvis en gned hender og klær inn med mjødurt, virket det beroligende på biene. Til farging gir blomstene gulgrønn farge, bladene blå og rota svart farge.

Mjødurt har mange navn

Det er særlig på Vestlandet at navnet mjødurt, med ulike varianter, har vært i bruk. På Østlandet har navn som maigras og benkegras vært vanlige. Av andre navn på planten kan nevnes sjåkonngras, jonsokgras, korsgras, kalvørt, mjortegras, mjølgras og julgras.

Kilder

Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
Jonsson, S. 1983. Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær. Teknologisk forlag, Oslo.
Korsmo.E., Vidme,T. & Fykse H. 1981. Korsmos ugrasplansjer. Landbruksforlaget. Oslo.
KONTAKTPERSON
Mjødurt.jpg
Mjødurt dufter mye fra mange små, kremhvite blomster. Foto: Gunnar Engan/NIBIO