Gullstjerne

Blomsterbladene er som regel grønnaktige på baksiden. Gullstjerne kan bare forveksles med sine nære slektninger smågullstjerne Gagea minima og enggullstjerne Gagea pratensis, som imidlertid er langt sjeldnere. Smågullstjerne har tydelig mindre og spissere kronblad. Enggullstjerne har purpurfarget bladbasis og gul griffel, gullstjerne har rent grønne blad og grønn griffel.

 

Gullstjerne er en såkalt vårgeofytt, det vil si at den blomstrer om våren, i april - mai, før lauvet på trærne er fullt utvikla. Hver plante har bare ett blad fra grunnen. Dette er tjukt og flattrykt, renneformet nede, med kanter som vokser sammen mot spissen.
 
Som de andre liljene kommer gullstjerne fra løk. Den formerer seg helst vegetativt ved nydannelse av løker, slik at det dannes ei gruppe av planter. Men formering kan også skje ved hjelp av frø fra en kapsel. Frøene skiller ut en klebrig olje og spres av maur. For å lette denne spredningen legger den seg slapt ned på marken når frøene er modne. Etter blomstring og fruktsetting visner hele planta bort.

Gullstjerne må ha frisk til fuktig, næringsrik jord, helst moldrik jord med mye meitemark, slik at jordstukturen blir god og porøs. Gullstjerne vokser i edellauvskog, rike flommarkskoger og skogkanter. Av og til finnes den rikelig i enger og plener. Noen få steder rundt Oslofjorden kan den ha selskap av smågullstjerne og/eller enggullstjerne i parker og plener.

Gullstjerne er vanligst i kystnære strøk på Østlandet, men finnes også spredt ellers i landet nord til Troms. Den kan lokalt være ganske vanlig, men mangler helt over store områder. Gullstjerne har sin hovedutbredelse i sentrale og østre deler av Europa, men har også spredte forekomster i middelhavslandene. Dessuten finnes den flere steder i Asia, bl.a. Japan.

Gullstjerne er ikke kjent for å ha noen tradisjonell bruk, og er heller ingen beiteplante. Den blir imidlertid dyrket og omsatt som en tidlig-blomstrende prydplante. Blomstene til gull-stjerne er uten lukt, men utskiller nektar ved basis som biene er glade i.

Fægri, K. 1970. Norges planter. J. W. Cappelens forlag. Oslo.
Kirkevold, R.R., & Gjessing. T. 2003. Den store biplanteboken. Viktige planter for bier og birøktere.