Griseblad

Griseblad
Griseblad blomstrer i mai - juni.
Foto: Gunnar Engan/NIBIO

Selv om griseblad ennå har mange rike forekomster i Østfold, er det ingen tvil om at arten har gått sterkt tilbake de siste 50 år.

Griseblad, Scorzonera humilis, er en flerårig plante som normalt blir 20 - 30 cm høy. Den har ganske smale, linjeforma blad og en grov, svart jordstengel. Griseblad blomstrer i mai - juni med store, lysgule blomster, vanligvis bare en blomsterkurv på hvert skaft. Blomstene er åpne i solskinn, og lukket når det er gråvær.
 
Når griseblad er steril kan bladrosetten minne mye om et kraftig eksemplar av smalkjempe Plantago lanceolata, når den er i blomst kan den neppe forveksles med andre planter.

Voksested

Griseblad trives best på relativt lysåpne voksesteder med frisk til fuktig, humusrik jord som ikke er alt for næringsrik. Den er nøytral til kalkinnholdet i jorda. Griseblad er i stor grad knyttet til ekstensivt drevet jordbruksareal og kulturpåvirkede kantarealer.
 
Tidligere var den vanlig i ugjødsla eller lite gjødsla slåttenger og beitemarker. Dens tidlige blomstring gjorde at den rakk å sette modne frø før den ble slått. På areal med forsommerbeite greide den seg mindre godt.
 
I dag finnes griseblad vel så vanlig i skogkanter, veikanter og tidligere hevda jordbruksareal i gjengroing. Den er en bestands¬dannende plante som kan finnes i store mengder når den har optimale vokseforhold.

Utbredelse og status

Griseblad tilhører en stor slekt, svartrotslekta, med nærmere 200 arter, som hovedsakelig er utbredt i Europa og Sentral-Asia. Griseblad finnes i store deler av Europa, men den mangler i Balkan-landene og i de nordligste områdene, inkludert Island. I Storbritannia er den svært sjelden, og den står oppført på rødlisten i Tsjekkia som direkte truet.
 
I Norge har griseblad sin hovedutbredelse i sørlige og østlige deler av Østfold. Her kan den lokalt være ganske vanlig, særlig i Halden, Aremark og Marker. Den finnes mange steder også i Hvaler, Sarpsborg og Rakkestad. I Fredrikstad er det mange funn, men de fleste er over hundre år gamle. Det nordligste funnet er fra Rømskog, og de nordvestligste fra Råde og Våler, bortsett fra et gammelt funn fra Oslo.
 
Fra Vestfold foreligger noen gamle funn fra Tjøme. Det finnes også et relativt nytt funn fra Arendal i Aust-Agder. Flere eldre funn fra Kristiansand og Vennesla, men ingen nyfunn, kan tyde på at arten har gått betydelig tilbake i dette området.
 
Omleggingen til intensiv jordbruks¬drift har sikkert ødelagt mange voksesteder, og gjengroing av tidligere slåtte- og beitemark er i ferd med å ta knekken på mange av de gjenværende forekomstene.

Elsket av griser

Ingen folkelige tradisjoner er knyttet til griseblad i Norge, men den har nok fått sitt norske navn fordi grisene var glade i den. I Østfold ble den kalt for griseblekke fordi grisene var ivrige etter å grave opp de grove og næringsrike røttene.
 

Kilde

Fægri, K. 1970. Norges planter 1 - 3. Cappelens Forlag, Oslo.
Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. The southeastern element. Fagbokforlanget, Bergen.
KONTAKTPERSON