Geitrams

Geitrams
Geitrams er vanlig i hele landet, helt opp til snaufjellet.
Foto: Gunnar Engan/NIBIO

Geitrams, Chamerion angustifolium, er en flerårig plante som kan bli opptil 2 meter høy. Den blomstrer i juli og august, med store rosa blomster i en lang klase.

Stengelen er ugreina og tettblada, med skruestilte lansettforma blad. Frukta er en kapsel med fire rom og mange frø. Antall frø pr. plante er i gjennomsnitt 20 000. Frøene har en krans av ullhår som gjør at de kan spres med vinden over store avstander. Geitrams har en krypende og sterkt greina jordstengel. Fra denne dannes tallrike nye skudd, som bidrar sterkt til at geitramsen ofte danner store bestander.
 
Blomstene til geitrams er først hannlige. Støvbærerne åpner seg og avgir pollen lenge før arret er modent. Fordi de nederste blomstene springer ut først, vil de nederste være i hunnlig stadium mens de øverste befinner seg i hannlig. Når humler og bier lander på geitrams begynner de alltid nederst på jakten etter nektar, mens de ender øverst. Før de flyr til neste plante har de fått med seg pollen fra de øverste blomstene, som de overfører til de nederste blomstene på en annen plante. På den måten sikres fremmedpollinering.

Voksested

Geitrams er en lyselskende og nitratkrevende plante som utvikler seg best på næringsrike og åpne vokseplasser med lett sand- eller morenejord. Den trives også godt på myrjord. På grunn av sin svært gode spredningsevne kan den dukke opp nær sagt hvor som helst. Geitrams er særlig vanlig i veikanter, jernbanekanter og på hogstflater, men finnes også i åpen, næringsrik skog og skogkanter, på steinrøyer, skrotemark og kantvegetasjon i jordbrukslandskap og tett-bebyggelse. Den opptrer ofte som pionerart på brannflater og bålplasser.

Utbredelse

Geitrams er vanlig i hele landet, helt opp til snaufjellet. Den har sirkumboreal utbredelse, og er vanlig i hele Europa og nordlige deler av Asia og Nord-Amerika.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Unge skudd av geitrams er tidligere brukt som mat-tilskudd, særlig skulle stengelmargen være vel-smakende. Unge blad kan nyttes i salater, men de blir fort beske om de plukkes for sent. Tørkede og oppmalte røtter, som er rike på stivelse, er i mange land brukt til å blande brødmelet i nødsår.
 
Særlig i Russland har en te trukket på tørkede geit-ramsblader vært mye brukt. I Koporje utenfor St. Petersburg var dyrking av geitrams en storindustri under tsartiden. Skogen ble brent for å skape god grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Fordi ekte kinesisk te var svært dyr, ble den utblandet med opptil 40 % geitramsblader og solgt videre. Denne forfalskningen foregikk i lang tid før den ble oppdaget.
 
I Norge ble geitrams tidligere mye brukt som fôr til grisene, men også geiter og kyr var glad i den. Medisinsk skal geitrams virke sammen-trekkende. Hvis man drikker te av geitrams skal man ikke trenge å stå opp så mange ganger om natta for å gå på do. Geitrams er en svært god pollen- og nektarplante, og blir regnet som en av de viktigste trekkplantene for bier.

Andre navn

Navnet geitrams er mye brukt på Østlandet og Vestlandet. Andre navn på planten har bl.a. vært eldmerkje, grisegras, jeitskor og bjønn-goppel. Geitrams er fylkesblomst for Hedmark.

Kilder

Holm, E. & Bredsdorff, T. H. 1978. Blomsterbiologi. Cappelens forlag.
Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
Kirkevold, R.R., & Gjessing. T. 2003. Den store biplanteboken. Viktige planter for bier og birøktere.
Korsmo.E., Vidme,T. & Fykse H. 1981. Korsmos ugrasplansjer. Landbruksforlaget. Oslo.
KONTAKTPERSON
Geitrams-JYL_Q097.jpg
Geitrams har svært god spredningsevne og dukker opp nær sagt hvor som helst. Foto: John Y. Larsson/NIBIO