Fagerknoppurt

Fagerknoppurt
Fagerknoppurt trives på tørr, åpen mark. Foto: Gunnar Engan/NIBIO

Fagerknoppurt, Centaurea scabiosa, er en relativt stor og kraftig flerårig plante som kan bli opptil en meter høy. Den blomstrer i juli - august.

Den har parflikete blad med smale fliker, i motsetning til sin vanligere slektning engknoppurt, Centaurea jacea, som har smale, hele blad (de nedre bladene kan være tanna eller delte). Blomstene kan også ligne litt på noen tistelarter, men til forskjell fra disse mangler fagerknoppurt torner. 
 
Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter, blant annet humler, bier og sommerfugler. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler som dompap, grønnfink og stillits.

Voksested

Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn. I mange av områdene i Sør-Norge med kalkrik berggrunn er den relativt vanlig i tørrbakker, veikanter og usprøyta åker- og engkanter i jordbrukslandskapet. I områder med kalkfattig berg-grunn kan den vokse rikelig på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Fagerknoppurt vokser helst på varm, lett og sandholdig jord.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Fagerknoppurt ble tidligere regnet som et plagsomt ugras. De seige røttene var til stor plage når de skulle pløye. Den er heller ingen god fôrplante. Kuene vraker den og sauene er heller ikke spesielt glad i den. Hestene derimot spiser den mer enn gjerne.
 
Både fagerknoppurt og engknoppurt har vært brukt som fargeplanter. Begge gir gul eller olivengul farge på ullgarn, avhengig av hvordan ulla beises. Røtter og frø av fagerknoppurt ble tidligere nyttet som legemiddel mot diverse sår og utslett. Den ble brukt mot sår hals, og skulle være god til å stoppe blødninger fra nese og munn.

Utbredelse

Fagerknoppurt har en sørøstlig utbredelse i Norge, med flest forekomster på Østlandet, langs kysten til Lindesnes og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nordland er den sjelden. Totalutbredelsen omfatter de fleste land i Europa og sentrale, vestre deler av Asia. Den er også spredt til deler av Nord-Amerika.

En pryd for mange

Navnet knoppurt sikter til den kulerunde blomsterkorga. Planten er fager først og fremst for å lokke til seg pollinerende insekter, men den er uten tvil også en pryd for menneskeøyet når den står i full blomst. Den gjør seg derfor godt i en villhage, særlig for dem som er glad i besøk av humler og sommerfugler. Det er nedtegnet bare noen få dialektnavn på denne planten; kompanrot, sløttønnblomst og knøppagras.

Kilder

Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of Distribution of Norwegian Plants III. The southeastern element.Bergen.
Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
KONTAKTPERSON