Fagerklokke

Fagerklokke-JYL_Q322
Fagerklokke trives best på lysåpne steder eller i halvskygge på steder med noe kalkrik jord.
Foto: John Y. Larsson/NIBIO

Fagerklokke, Campanula persicifolia, er en stor, flerårig plante som kan bli 40 - 80 cm høy. Den blomstrer i juni og juli.

Blomstene er store, 3 - 4 cm brede, mørkeblå og klokkeforma. De minner om blomstene hos blåklokke, Campanula rotundifolia, men er mørkere blå og har 1 cm lange arr. Arrene hos blåklokke bare er 1 - 2 mm. Stengelen er snau og ugreina med lansettforma, mørkegrønne blad. De øverste bladene er små og smale, de nederste er 7 - 15 cm lange. Alle artene i klokkefamilien har melkesaft. Frukten er en kapsel der frøene blir ristet ut når de er modne.

Voksested

Fagerklokke er en varmekjær plante som er nokså vanlig på tørr til frisk, middels næringsrik jord i åpen skog, skogkanter, villenger og tørrbakker i de sørøstre delene av landet vårt. Den trives best på lysåpne steder eller i halvskygge på steder med noe kalkrik jord. Dersom vokseplassen blir for næringsrik eller skyggefull vil den etterhvert forsvinne. Det er mye som tyder på at arten er i tilbakegang flere steder, hovedsakelig på grunn av gjengroing av tidligere jordbruksareal. Fagerklokke er vår mest elegante klokkeblomst og er synlig på lang avstand i landskapet.

Utbredelse og status

Fagerklokke er utbredt på Østlandet og kysten av Sørlandet. Den dyrkes ofte som hageplante, og kan i andre deler av landet en sjelden gang finnes forvillet fra hager. Hovedutbredelsen omfatter sentrale og østre deler av Europa. Den vokser ellers i Storbritannia og nordre deler av middelhavslandene. Den finnes også i de vestligste delene av Asia.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Fagerklokke ble i sin tid dyrket som grønnsak-plante, der bladene, som er rike på vitamin C, ble brukt i salater og blomstene brukt som pynt. Siden planta overvintrer med en bladrosett, er grønne blader tilgjengelige hele vinteren. Fagerklokke egner seg godt som hageplante. Den har lang blomstringstid, og sprer seg lett. Mange ulike sorter og fargevarianter finnes i handelen. Særlig er hvite former mye dyrket.

Ikke uten grunn den har sitt navn

De store blå klokkeblomstene på denne arten blir gjerne lagt merke til og satt pris på. Den har ikke fått navnet sitt uten grunn. Mange steder er den i stor grad blitt plukket inn til blomsterdekorasjoner og buketter. Selv om dette i noen grad går ut over frø-produksjonen, kan plukking av blomstene i mange tilfeller være gunstig for planten. I stedet for å bruke energi på utvikling av frøene kan den lagre energien i røttene, og derfor være sterkere rustet for neste sesong.
 
Fagerklokke er kjent under bare et fåtall andre dialektnavn; storklokke, stor blåklokke, kjempeklokke, fingerbøll og hesteklokke.

Kilder

Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of Distribution of Norwegian Plants III. The southeastern element. Bergen.
Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
KONTAKTPERSON