Bekkeblom

Vårkål (Ranunculus ficaria) for eksempel, har blad som kan minne om bekkeblom, men denne har flere (minst 7) og smalere kronblad.

 

Bekkeblom (Caltha palustris) er en variabel plante, og i Norge kan vi dele dem i to ulike raser; vanlig bekkeblom (var. palustris) og fjellbekkeblom (var. radicans). Fjellbekkeblom er mindre, med nedliggende, rotslående stengler, og den har mindre og lysere blomster med kronblad som ikke overlapper hverandre.
 
Bekkeblom formerer og sprer seg utelukkende med frø. Hele planten er giftig. Den inneholder giftstoffet protoanemonin som har irriterende virkning på huden. Det gir symptomer som utslett, halsbrann, oppkast, blodig diaré og svimmelhet ved inntak i større mengder.

 

Bekkeblom vokser på flere typer fuktig eller våt, næringsrik mark. Den foretrekker relativt basefattige voksesteder i halvskygge. Ofte er den å finne i grøftekanter, bekkekanter og vannkanter, men den kan også finnes i fuktige enger og beiter, sumper og sumpskoger. Fjell-bekkeblom vokser særlig i fjellskogen og på snaufjellet.

 

Bekkeblom er vanlig i hele landet. Den er utbredt i hele Europa, bortsett fra de sørligste områdene. Den finnes gjennom hele Russland til Stillehavskysten, og har også spredte fore-komster i andre deler av Asia. I Nord-Amerika er den utbredt i Kanada og nordvestlige USA.

 

Bekkeblom er mange steder brukt som kalendermerke. Kuene kunne slippes på beite når bekkeblomen var i full blomst. I Trøndelag sikter navnene trimeltgull og kjørheimblom til at disse blomstene ble regnet som merke på at en kunne begynne å melke tre ganger daglig. Da var beitet blitt så bra at en kunne ta hjem kuene til melking midt på dagen.
 
Selv om bekkeblom er giftig finnes det opplysninger om at unge blader og knopper av bekkeblom kan spises. Etter dynking i kokende vann noen ganger skulle de hakkes opp og tilsettes noe salt, smør og eddik før de kunne spises som syrlig, men kanskje noe skarp kapers.
 
Bekkeblom har tidligere vært brukt i folkemedisinen mot flere forskjellige sykdommer, blant annet astma, bronkitt, utslett og eksem. I dagens folkemedisin er den ikke lenger i bruk.
 
Bekkeblom, og kultiverte former av den viltvoksende arten, finnes i salg hos mange hagesentre rundt om i landet. Den har rik blomstring og egner seg godt som vannkantplante, eller på andre fuktige steder i hagen.

 

Et annet mye brukt navn på bekkeblom er soleihov. Det er særlig på Vestlandet at dette navnet er vanlig Bekkeblom er mest brukt på Østlandet, Sørlandet og deler av Trøndelag. Av andre dialektnavn på denne planten kan nevnes; bekkesoleie, smørblomst, mjælke¬blom, trimeltgull, vassblom, sikablom, hestehov, skolp, soløyskolm og kabbeleik.
Bekkeblom er kommuneblomst for Hobøl kommune i Østfold og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag.

 

Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo