Kystgrisøre (Hypochaeris radicata)

Frøplante

Frøblada står motsatt overfor hverandre, og har en oval, avlang og helranda bladplate. Bladspissen er butt og avrunda. Frøblada har ikke hår. Frøblada til flekkgrisøre og kystgrisøre ligner hverandre, mens de første varige bladene er forskjellige (se flekkgrisøre).

Første varige blad er stivhåra, tydelig flika eller bukttanna og med ei avlang spatelforma bladplate. Blada har ikke mørke flekker slik som flekkgrisøre ofte har.

Mellomstadium

Kystgrisøre utvikler etter hvert en kraftig bladrosett med lange, nedliggende blad, med spatelforma bladomriss. Blada er mørkegrønne, fjærnerva med ei tydelig midtnerve. Blada er bustete ruhåra, og har lappa til flika bladkant. Bladformen kan minne om løvetannblader, men skiller seg fra disse ved at de blant annet er håra. Dessuten blir melkesafta til kystgrisøre brun etter et par minutter i friluft, mens melkesafta hos løvetenner holder seg hvit/lys.

Større plante

Opp fra bladrosetten til kystgrisøre vil det etter hvert vokse snaue stengler med noen få og små reduserte blad (skjellblad) i den øvre delen.