Potensial for grasdyrking

ef-20140609-112343

Hausting av grasareal. Foto: Erling Fløistad, NIBIO

Kartet Potensial for grasdyrking viser potensielt avlingsnivå for gras på eit gitt areal, rekna i fôreiningar. Kartet deler jordsmonnkartlagt fulldyrka- og overflatedyrka areal inn i fem klasser etter modellert avlingspotensial for 35-årsperioden 1981-2015.

Produksjonspotensialet for ulike vekstar varierer både geografisk og over tid. Denne modellen er laga for grovfôrproduksjon med timotei som indikatorvekst. 

Kartet Potensial for grasdyrking er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk. Kartene er derfor heller ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.

 

Klasseinndeling

Klasse

Klassenamn

Klasseskildring

1 Høgt potensial Svært høgt avlingspotensial i alle eller nesten alle år.
2 Middels potensial Potensielt svært høgt eller høgt avlingsnivå, men større årsvariasjon og/eller meir usikre tilhøve under hausting.
3 Lavt potensial Arealet har lågare potensielt avlingsnivå og større årsvariasjon og/eller driftsulemper som høgt antal fjellblotningar eller usikre tilhøve under hausting.
4 Uegna Arealet har helling over 33 %.
5 Endra arealtilstand, ikkje klassifisert Arealtilstanden er endra utan at jordsmonnkartet er ajourført.

 

Inngangsdata og modellering

Daglege vêrdata

For å køyre modellen er det etablert eit landsdekkande 1x1 km punktnett med interpolerte vêrdata (Tveito et al., 2005, Mohr 2008), alle med daglege verdiar for 35-årsperioden 1981-2015. Daglege verdiar for nedbør, snødekke, temperatur, globalstråling og fordamping frå jord og plantar i kombinasjon med vasslagringseigenskapane til jordsmonnet trengs for å køyre modellen.

Jordas vasslagringsevne

Jordsmonndatabasen ved NIBIO har informasjon om jordeigenskapane i 0–100 cm djupne. Data om sjikteigenskapar blir overførte frå basen til den standard 6-sjiktinndelinga som modellen brukar (Fig. 1). Vasslagringseigenskapane til alle sjikt blir utrekna ved hjelp av funksjonar etter Riley (1996). Modellen reknar ut dagleg tilvekst av røter og blad.

Figur 1: Modellen bruker ei standard 6 sjikt inndeling, 0-65cm, som får tildelt eigenskapar frå den opphavlege sjiktinndelinga.

Kalibrering

Modellen er kalibrert mot vekstforsøksdata med hovudvekt på resultata for timotei i Bakken & al. (2009).

Årsavling i fôreiningar per dekar

Klassifiseringa er basert på gjennomsnittleg årsproduksjon av timotei for perioden 1981-2015. Tilstrekkeleg næringstilgang utan vatning er lagt til grunn for utrekningane. Modellen summerer tørrstoffproduksjonen per avling og total produksjon per vekstsesong (i kg per dekar). Ein generell omrekningsfaktor på 0,87 er brukt for omrekning frå tørrstoff til fôreiningar (FEm/dekar).

Jordas bereevne

Vassinnhaldet i jorda er avgjerande for bereevne og risikoen for køyreskader under hausting. Dersom modellen viser at vassinnhaldet i plogsjiktet er meir enn 90 % av feltkapasitet ved 1. slått i fleire enn 2 av 10 år er figuren flytta ned ein klasse.

Avgrensingar

Innmarksbeite

Modellen gir avlingspotensial for areal som er tilrettelagt for maskinell hausting, dvs. på fulldyrka og overflatedyrka jord, ikkje innmarksbeite.

Snø og tele

Starten på vekstsesongen er basert på temperatur- og snødekkedata. Forseinka våronn på grunn av tele er ikkje medrekna. I overgangen mellom bratte dalsider og dalbotn kan verdiane for snødekke vere for høge. I slike døme viser modellen for sein våronn.

Flaumrisiko

Modellen viser potensialet utan vurdering av flaumrisiko. Flaumutsette areal vil derfor ha eit lågare avlingspotensial enn det kartet viser.

Stor høgdeforskjell mellom jordfigur og næraste vêrdatapunkt

Modellen hentar vêrdata frå nærastliggande vêrdatapunkt. Er det stor høgdeforskjell mellom kartfiguren og vêrdatapunktet, vil arealet kunne bli klassifisert for lågt dersom vêrdatapunktet ligg høgare oppe i terrenget. Dersom vêrdatapunktet ligg lågare, vil arealet kunne bli klassifisert for høgt. Slike feil vil bli redusert i seinare versjonar.

Bruksområder

Tilsvarande kart som dette kan utviklast for andre vekstar. På den måten kan det utviklast kart for optimal utnytting av naturgrunnlaget (rett vekst på rett stad). Slik informasjon kan også brukast til andre formål som til dømes verdsetting av areal i samband med arealplanlegging, jordskifte og liknande. 

Nøyaktighet i temakartene

  • Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
  • NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
  • Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
  • Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
  • Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
  • En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
  • Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
  • Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
  • Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
  • Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
  • Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.

Referansar:

Bakken, Anne Kjersti, Lunnan, Tor, Høglind, Mats, Harbo, Olav, Langerud, Anne, Rogne, Tor Einar og Ekker, Anne Stine 2009: Mer og bedre grovfor som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 38 2009.

Mohr, M. 2008: New Routines for Gridding of Temperature and Precipitation Observations for “seNorge.no”, Met.No Note 08/2008

Tveito, O.E., Bjørdal, I., Skjelvåg, A.O., Aune, B. (2005) A GIS-based agro-ecological decision system based on gridded climatology. Meteorological Applications, 12:1:57-68

Riley, H. 1996: Estimation of physical properties of cultivated soils in southeast Norway from readily available soil information. Norwegian Journal of Agricultural Sciences, Supplement NO. 25, 1996.

KONTAKTPERSON
Meir om gras- og kornmodellen

Dyrkingspotensial for gras er basert på ein grasmodell utvikla av Arne Skjelvåg over ei årrekkje. Modellen reknar ut tørrstofftilveksten gjennom vekstsesongen ut frå daglege verdiar for vasstilgangen i rotsona i kombinasjon med verdiar for globalstråling og temperatur gjennom vekstsesongen. To timoteisortar med kjend fenologi, Grindstad og Engmo, er brukt som indikatorvekstar.

Histosol med kjørespor.Ringsaker.20120928_hio.jpg
Dype kjørespor i organisk jord. Kartet "Potensial for grasdyrking" tar hensyn til jordas bæreevne i klassifikasjonen. Foto: Hilde Olsen, NIBIO
Gras_Ballangen_nå_Narvik_EIS_P6080060.JPG
Grasareal i tidligere Ballangen kommune, nå Narvik. Avlingspotensialet for gras reduseres nordover i landet pga. kortere vekstsesong. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO
Eng_Stavanger_20160420_084436.jpg
Engareal i Stavanger kommune i Rogaland. Rogaland har store grasarealer med høyt avlingspotensial. Foto: Åge Nyborg, NIBIO