Divisjon for matproduksjon og samfunn
FJELLBEITE - Endringer i utmarksbeiting og setring - årsaker, virkninger og tiltak
Prosjekter
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
DairyMix. Multi-criteria assessment, decision support and management tools for sustainable circular mixed farming systems for dairy production
A total of 10 research institutions from Europe and Latin America have joint forces to develop a tool for dairy farmers. The overall aim is to increase sustainability and reinforce climate friendly mixed crop and dairy production systems.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
DairyMix - Flerkriterievurdering, beslutningsstøtte og styringsverktøy for bærekraftige sirkulære produksjonssystemer i tilknytning til melkeproduksjon
Forskere fra 10 universiteter og forskningsinstitutter i Europa og Latinamerika har gått sammen for å utvikle et beslutningsstøtteverktøy for melkeprodusenter. Formålet er å øke bærekraft og sette fokus på klimavennlige produksjonssystemer som også tar i bruk andre fôrgrøder. Prosjektleder er Professor Barbara Amon fra Leibniz Institute for Agricultural Engineering and Bioeconomy (ATB) i Tyskland. NIBIO bidrar inn i prosjektet med data fra norske fokusbesetninger. I tillegg leder vi arbeidspakke 5.
.JPG?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Sterk grunneiermedvirkning sikrer artsmangfold i Utvalgt naturtype, men er sterk grunneiermedvirkning alltid sikret?
Det er i hovedsak grunneier selv eller en annen bruker som ivaretar de store biomangfoldverdiene i den kritisk trua (CR) og utvalgte naturtypen slåttemark. Ofte gjennomføres restaurerings- og skjøtselstiltakene med utgangspunkt i en skjøtselsplan utarbeidet av et fagmiljø/konsulentfirma. Dette prosjektet vil se nærmere på hvordan motivasjon og kontinuitet skapes hos de som gjør det praktiske skjøtselsarbeidet slik at naturverdiene sikres. Er den som utfører selve skjøtselen godt nok inkludert i arbeidet med å utarbeide skjøtselsplanen? Er det en omforent forståelse mellom ekstern fagperson og grunneier/bruker i prosessen med å utarbeide skjøtselsplanen? Og er det noen forskjell på kvaliteten i skjøtselen (og dermed også tilstanden) for slåttemarker som har skjøtselsplan og de som ikke har det?