Prosjekter
NIBIO lever av prosjekter - vi henter inn rundt 400 millioner kroner årlig i prosjektinntekter fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Vi har høy aktivitet innen EU- og EØS-prosjekter og vi deltar også i forskningsprosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika. NIBIO leder flere store internasjonale prosjekter med fokus på matsikkerhet og klimaendringer. Prosjektlisten er ikke fullstendig.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Genredigering av epler for bedre sykdomsresistens og holdbarhet
Epler er den frukten det dyrkes mest av i Norge, og årlig høstes det mellom 12-19 000 tonn her i landet (SSB). Epleskurv forårsaket av soppen
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Mer mangfold i dyrkingsstrategiene for å øke lønnsom produksjon av sunne økologiske korn- og proteinvekster
Mer mangfold og biodiversitet i dyrkingsstrategiene kan være nøkkelen til økt, stabil og lønnsomproduksjon av korn- og proteinvekster i Norge. Flere tiltak har blitt testet for å se på effekten avulike tiltak på jordhelse, erosjon, ugras, plantehelse og avling, men lite er kjent om hvordan enkombinasjon av flere tiltak vil påvirke disse viktige faktorene. Prosjektet ‘Mer mangfold idyrkingsstrategien for å øke lønnsom produksjon av sunne økologisk korn- og proteinvekster’ vilteste og demonstrere effekt av kantvegetasjon, jordarbeiding, fangvekster, variert vekstskifte,sortsblanding og samdyrking på skadedyr, soppsjukdommer og avling i både økologiske ogkonvensjonelle forsøk. En forsøksperiode på 3 år er for kort til å vise langtidseffektene til de uliketiltakene, men vil kunne gi en bedre forståelse for hvilke tiltak som kan kombineres og hvordandisse påvirker plantehelse og produktivitet på kort sikt. Vi ser også for oss at flere forsøksfelt og øktforskningsaktivitet rundt sortsblandinger, samdyrking av ulike vekster, bruk av kantvegetasjon,bruk av proteinvekster i vekstskifte og lønnsomhet kan føre til økt interesse hos gårdbrukere å prøvemer varierte tiltakene i økologisk og konvensjonelt/ regenerativt landbruk.