Utvikling av nye tegetiltak på tvers av kultur: Teger-på-tvers

Basert på en undersøkelse utført blant norske fruktprodusenter i 2024, opplyser 70-80 % av fruktprodusentene på Vestlandet at de har skade av teger i ett eller flere felt (totalt 171 produsenter). Tilbakemeldinger viser at alle fruktslagene er utsatt for tegeskade, men mest skade ble registrert i kjernefrukt. Produsenter tilknyttet Hardanger Fjordfrukt rapporterte om over 50 % skade i 17 % av feltene med tegeskade. I frilandsjordbær har typisk 10-30 % av bærene i større eller mindre grad knartskade på høstetidspunktet. Dette er i felt som er sprøytet, i usprøytede felt kan skaden bli godt over 50 %. Sug av teger er en viktig årsak til denne skaden, noe som norske forskere var blant de første til å påvise. I Norge har jordbærkjøpere en viss toleranse for knartbær, men de mest skadde bærene må uansett sorteres vekk under plukking. Tegeskader i potet varierer mellom år og steder. Typisk er angrep verst i felt som ligger nær skogkanter, hekker og frukt- og bærhager. Varmt og tørt vær under oppspiring fremmer angrep, mens kjølig vær og mye nedbør i oppspiringsperioden reduserer skadene. Ved store angrep på unge potetplanter kan plantene visne helt. Vi vil i prosjektet jobbe med to tegearter som kan skade kjernefrukt, jordbær og potet: Håret engtege (Lygus rugulipennis) og hagetege (Lygocoris pabulinus). Håret engtege er funnet på over 400 ulike plantearter fra over 50 familier og er et viktig skadedyr i bær, frukt, kålvekster, potet, korn og veksthusagurk. Den overvintrer som voksen, og har i Norge kun en generasjon per år, så vidt vi vet. Hagetege skader blant annet frukttrær, bærbusker og poteter. Den overvintrer som egg på treaktige planter, og nymfene skader frukt og bær. De flyr over på sommervert når de har utviklet vinger, og flyr tilbake for å legge egg som overvintrer. Potet er tidligere vist å være en foretrukket vertsplante for hagetege. Det er ikke kjent når de flyr tilbake og legger egg som overvintrer. For begge tegearter trengs mer kunnskap om hva de gjør i periodene før og etter at skaden skjer, ikke minst hvordan og når de flytter seg mellom ulike plantearter. Og det er behov for enkel testing av alternative tiltak på tidspunkter som er tilpasset norske forhold.