Hopp til hovedinnholdet

Nye jordblandinger med lavere karbonavtrykk

25-42-Jorblandinger-20220613_111836_Foto_TrondKnappHaraldsen-utsn

Foto: Trond Knapp Haraldsen

Forskere og næringsliv har samarbeidet om å utvikle sirkulære jordblandinger basert på kortreist avfall fra bygg og anlegg. De nye jordblandingene er designet for grønne tak og som anleggsjord til grøntanlegg. Egenskapene er på nivå med kommersielle løsninger.

I prosjektet «Sirkulære jordblandinger» har NIBIO samarbeidet med Asplan Viak og Høgskulen for grønn utvikling. NIBIO har bidratt med kompetanse på jord og vegetasjon, samt materialvurderinger, design og testing av jordblandinger.

Jord med teglstein, kompost og biokull

I prosjektet er det utviklet to sirkulære jordblandinger til bruk på tak, og to til bruk i grøntanlegg. Blandingene er forskjellige, men baserer seg blant annet på komponenter som stedlige overskuddsmasser fra anlegg, ulike steinmel, komposter, knust tegl og biokull.

– En helt sentral del av prosjektet har vært å redusere klimautslippene ved produksjonen av jorda, forteller NIBIO-forsker Hans Martin Hanslin.

– Beregninger i prosjektet viste tydelig at innblanding av biokull og redusert transport var viktig for å oppnå dette.

Årlig blir det revet over 20 000 bygg i Norge, og i 2021 sto bygg- og anleggsindustrien for 25 prosent av alt avfall her i landet. Økt gjenbruk lokalt vil redusere karbonavtrykket i bygg og anleggsbransjen.

Testet ut i seks måneder

Blandingene har blitt grundig testet i seks måneder, men det gjenstår storskala utprøving.

– Vi er godt fornøyde med å ha funnet fram til jordblandinger som ser ut til å fungere godt for den ønskede vegetasjonen og som tilfredsstiller krav til fysiske og kjemiske egenskaper både til tak og landskap, forteller Hanslin.

Hovedutfordringen er å finne gjenbruksmaterialer som enten direkte, eller etter raffinering, tilfredsstiller lovgivingen og samtidig bidrar til gode vekstforhold. Høy pH i materialene har vært særlig krevende å løse.

 

Formål

Utvikle sirkulære jordblandinger med lavt karbonavtrykk.

Finansiering: Grønt Fond i Klima- og miljødepartementet (KMD) forvaltet av Statsbygg.