Vånderfullt på Helgeland

vånd

Vånd kalles også lokalt for jordrotte og vannrotte, noe som sier mye om artens levevis. Foto: Erling Fløistad.

På Helgelandskysten i Nordland ligger øyene som perler på snor og fjellene reiser seg stolte opp fra blått hav. Midt i dette naturromantiske piler noe gjennom gresset. På flere øyer har vånden bosatt seg i store kolonier.

Vånd (Arvicola amphibius) er en smågnager i hamsterfamilien med markmus og lemen som nærmeste slektning i Norge. Den finnes i hele landet nært vann og fuktige områder som elvekanter, kanaler og våtmarker.

- Vånden finnes i hele Norge med unntak av enkelte fjellområder. Den viktigste utbredelsen er langs kysten med størst tetthet på enkelte øyer der den er mindre utsatt for å bli jaktet på. Helgelandskysten er et av områdene med tettest bestand av vånd. Det sier forsker Pål Thorvaldsen, ved NIBIO på Tjøtta.

Thorvaldsen skal, sammen med flere kolleger fra Viltskadesentret hos NIBIO, se på betydningen av vånd i dette økosystemet og hvordan man kan begrense skadene for landbruket. Gjennom prosjektet har en også innledet samarbeid med Centre for Biodiversity Dynamics ved NTNU som nylig har startet opp en studie i området på bestandsdynamikk hos vånd.

 

Vet lite om våndens utbredelse

Biologien til vånd vet man relativt mye om, men ifølge forskerne vet man mindre om hvilke forhold som påvirker utbredelsen av vånd og hvilke preferanser den har til leveområder. På samme måte som de fleste andre smågnagere, har også vånd store svingninger i bestanden med mer eller mindre regelmessige sykluser. Så hva utløser bestandsveksten vi ser i dag?

- Dette er et komplisert spørsmål. Vånd har naturlige svingninger i bestanden på samme måte som lemen og andre smågnagere, og det er mange faktorer som påvirker disse svingningene, sier Thorvaldsen.

Men hvilke forhold som utløser disse større svingningene har ikke forskerne kommet til bunns i. Når det nå kan virke som at syklusen er mer uregelmessig og mer omfattende enn før, kan det skyldes faktorer som endret arealbruk og mindre ressursutnytting i utmark, nedgang i predatorbestander, endringer i samspillet mellom ulike predatorer, gjengroing og klimaendringer med mildere vintrer.

jordgang_henrik_parn.jpg
Vånden graver seg ned i det øverste jordlaget, spiser opp planterøtter og kan gjøre stor skade på inn- og utmark. Foto: Henrik Pärn, NTNU.

Ingen erstatningsordninger

Mye vånd kan bety hard økonomisk belastning for enkeltbønder. Vånden kan ødelegge store engareal som medfører reduserte avlinger til fôrproduksjon. I tillegg kan den ødelegge det rundballepakkede vinterfôret ved å gnage seg gjennom plasten. Ved høsting kan en også få med mye vånd som forurenser fôret, noe som i verste fall kan føre til sykdom på husdyr.

- Skadeomfanget er spesielt problematisk på øyene der landbruket allerede er sårbart på grunn av små bruk og utfordrende kystklima, sier Thorvaldsen.

Vånden kan også gjøre skader på driftsveier, grøftekanter, forårsake at drensrør går tett og at grøftekanter raser ned. De økonomiske kostnadene kan derfor samlet sett bli betydelige.

Problemet er desto større ettersom det ikke finnes noen erstatningsordninger for skader forårsaket av vånd, slik man har for eksempel for vinterskader i eng eller ved beiteskader fra fredede gåsearter.

 

Endringer i plantesammensetningen

Men det er ikke bare for landbruket vånden kan få konsekvenser. Vånd lever av røtter og annet plantemateriale, og er spesielt glad i planter med stor rotmasse. Den pløyer opp jorda og kan medføre endringer i plantesammensetningen i et område. I de mest ekstreme tilfellene visner vegetasjonen bort fordi rotsystemet blir spist opp og jorda blir etterlatt ubeskyttet. Det er særlig uheldig når det skjer på områder med spesielt verdifullt eller sjeldent artsmangfold.

matfatet_pål_thorvaldsen.jpg
Her har vånden blitt forstyrret midt i innhøstingen. Den har gravd opp røtter av hundekjeks som den skal ta med seg hjem til bolet. Foto: Pål Thorvaldsen, NIBIO.

Hvordan kan man få bukt med vånden?

Bruk av gift for å bli kvitt vånden er ikke aktuelt av miljømessige hensyn. Vånd er byttedyr for fuglearter som hubro, jordugle, jaktfalk og vandrefalk. Bruk av gift vil kunne medføre at giftstoffene spres til disse sårbare fugleartene.

Så hva kan man gjøre for å få bukt med denne effektive jordpløyeren?

Et tiltak som kan ødelegge våndganger og bol og dermed bidra til å redusere overvintringen, er å pløye enga dypt om høsten. Det har også vist seg at bestanden av vånd er mindre i områder med beitedyr og i mer intensivt utnytta jordbruksområder. Redusert beiting i utmark og mye ubrukt innmark, kan derfor vise seg å være viktig for økningen i bestanden.

- For å redusere forurensing av død vånd i fôret kan det være et alternativ å kutte gresset noe høyere ved slått, i kombinasjon med at man begynner høstingen fra midten av enga og jobber seg utover, foreslår Thorvaldsen.

- Dette vil kunne skremme vånden ut mot kanten av enga i stedet for inn mot midten, som når en slår fra kanten og inn.

For å redusere skadeomfanget på fôrlageret, kan bruk av høyfrekvent lydutstyr være et alternativ.

Vil kartlegge våndens suksesskriterier

I et 3-årig prosjekt skal NIBIO, i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Helgeland, se nærmere på hvilken effekt vånd har for plantesammensettingen i kulturlandskapet på Helgeland. De skal kartlegge hvilke forhold som karakteriserer et godt kjerneområde for vånd, og hvilke forhold som gir grunnlag for suksessfull etablering i nye områder.

- Hensikten med prosjektet er å påvise forhold som påvirker skadeomfanget for landbruket og utrede forebyggende tiltak på grunnlag av disse resultatene, avslutter Thorvaldsen.

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.