Vil sikre kvaliteten i Målselvnepe

Bukde 5_cropped.jpg

Målselvnepa ble innført til Norge på 1800-tallet. Den er frisk på smak, spises gjerne rå, og kalles "Nordens eple". Foto: Ulrike Naumann.

Målselvnepe er en nordnorsk delikatesse med historie helt tilbake til 1800-tallet. Nå skal forskerne finne metoder for å sikre en jevnere kvalitet på denne gule, friske matplanten.

 «Nordens eple»

Russenepa ble innført til Norge via den såkalte pomorhandelen med Russland på midten av 1800-tallet. Fordi den hovedsakelig ble dyrket i Målselv i Troms, og fordi bønder i andre deler av Nord-Norge fikk frø herfra, fikk den etter hvert navnet Målselvnepe.

Målselvnepa er sterk og frisk på smak, den er sirkelrund og gul med innhulet rotfeste. Den blir regnet som en delikatesse i Nord-Norge. Siden den gjerne spises rå, som et eple, blir den gjerne kalt «Nordens eple». Tidligere var nepe en del av sikringskosten for blant annet polfarere, for å unngå skjørbuk. 

Bilde 3.JPG
Tiden er inne for såing av Målselvnepe. I månedsskiftet juli/august er det klart for høsting. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet AS.

En av få gjenlevende landsorter

Tradisjonelt ble matplantene avlet fram ved at bøndene selv dyrket videre på frø fra de beste eksemplarene. Slik utviklet de stadig bedre planter og grønnsaker tilpasset lokale vekstforhold. Disse landsortene var enerådende helt til moderne planteforedling overtok i Norge på 1970-tallet. Da forsvant de fleste landsortene, men noen er bevart i Nordisk genbank. Noen få har vært i produksjon fram til i dag. Målselvnepa er en av dem.

– Som landsort er Målselvnepa mer utsatt for variasjon i kvalitet enn moderne hybridsorter, forteller forsker Jørgen Mølmann i NIBIO.

– Noen neper har en kvalitetsfeil som medfører grønnfarget skall og bitter smak i selve roten. Utsortering av disse nepene medfører svinn som er både miljømessig og bedriftsøkonomisk uheldig.

Bilde 4.JPG
Frøproduksjon av Målselvnepe, produsert på fjorårets røtter. Foto: Ulrike Naumann.

Ser på årsaken til varierende kvalitet

Målselvnepa er relativt nøysom. Utfordringer knyttes til ugrasbekjempelse og angrep av kålfluer. På grunn av økt popularitet er også tilgang på frø blitt vanskeligere. Jørgen Mølmann skal i et prosjekt finansiert av Grofondet, finne gode løsninger for å sikre kvaliteten til Målselvnepa.

– Målselvnepa har alltid vært i produksjon og salg lokalt i Troms. Der har mange verdsatt den spesielle smaken av fersk nepe om høsten, sier Mølmann.

– Nå skal vi kartlegge om variasjonen man ser i kvaliteten har genetiske eller dyrkingstekniske årsaker, eller en kombinasjon.

Bilde 1.JPG
Grønnsaksdyrker Robert Innes dyrker for tredje året Målselvneper. Dette er saftige, søte neper som har hatt godt av dyrking under midnattsola i nord. Han sier likevel kvaliteten jevnt over er mer varierende enn tidligere, og mener derfor prosjektet med kvalitetssikring av nepene er viktig. Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet AS.

Vil muliggjøre økt satsing på målselvnepa

I samarbeid med Tromspotet AS og dyrkerne i Produsentorganisasjonen Ottar, skal forskere i NIBIO og UiT-Norges Arktiske Universitet, undersøke om variasjonen er stabil eller knyttet til ulike årganger med frø. De vil også se på om bruk av duk og gjødsling påvirker kvaliteten.

– Gjødselnivået påvirker innholdet av bitterstoffet progoitrin i kålvekster. Bruk av duk øker temperaturen og reduserer lysstyrken, som også kan ha påvirkning på balansen mellom sukkerstoffer og bitterstoffer, forklarer Mølmann. Vi skal derfor teste hvor stor effekt lys og temperatur har på kvaliteten.

– Hensikten med prosjektet er å finne mulige tiltak for å sikre kvaliteten under dyrking. Det kan bidra til at man når målet om økt regional og nasjonal satsing på Målselvnepe. 

KONTAKTPERSON
Fakta om prosjektet

Prosjekttittel: Kvalitetssikring av frøavlsmaterialet til Målselvnepe for optimal farge- og smakskvalitet

Samarbeidsparter: NIBIO, Tromspotet AS, Produsentorganisasjonen Ottar, UiT-Norges Arktiske Universitet

Finansiering: Grofondet - www.grofondet.no

 

GROFONDET_LOGO_KVITTERING_RGB.png

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.