Vil gjøre dyrevelferden i reindrifta målbar

bilde1_ragnar våga pedersen_cropped

Reindrifta har mange dyrevelferdsmessige fordeler. Men høye tap og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.

Reindrifta før og nå

Tradisjonelt var reindrifta en familiedrift som hele familien deltok aktivt i. Da var flokkene mindre og dyrene var gjerne mer vant med menneskelig kontakt. I dag har kravet om effektivisering, lønnsomhet og rasjonalisering nådd også reindrifta. Det har medført strukturendringer mot større flokker, mer ekstensiv drift og at færre av familiemedlemmene deltar aktivt i den daglige drifta.

Men mye av den tradisjonelle drifta har bestått. Reinen beiter fremdeles fritt og får utløp for sine instinkter og atferdsmessige behov, uten de begrensninger som fjøs og et kunstig husdyrmiljø medfører. Denne driftsformen betyr at dyrenes vekstvilkår og reindriftsutøvernes arbeidsforhold er prisgitt naturgitte variasjoner i fôrtilgang, temperatur og snødybde.

Reindriftas bruk av arealer blir i stadig større grad begrenset av moderne infrastruktur som veier og kraftlinjer, vann- og vindkraftverk, jordbruk, motorferdsel i utmark, hyttebygging og turisme. Dette påvirker dyras levevilkår og utøvernes hverdag.

Bilde4_Oskar Puschmann.jpg
Kriteriene skal være tilpasset reindrifta som skiller seg ut fra annet husdyrhold i Norge. Foto: Oskar Puschmann.

Forbedringer må komme fra næringa selv

Tidvis har reindrifta gjennomgått negativ medieoppmerksomhet knyttet til dyrevelferd og driftsmetoder. Det har vært særlig relatert til store reintall, overbeiting, tap på beite og lave slaktevekter.

Nå har næringsutøverne i Finnmark Rein AS tatt initiativ til endring. De vil bidra til forbedringer av drifta der det er nødvendig. I tillegg vil de gjøre noe med reindriftas omdømme.

I samarbeid med blant annet forskerne i NIBIO, og på bakgrunn av innspill fra næringsutøvere og slakterier, har de foreslått et utvalg målbare velferdskriterier for tamrein og hvordan disse kan implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet og på slakteriet.

Etolog og forsker Grete Jørgensen ved NIBIO, har ledet prosjektet kalt «Velferdsindikatorer i reindriften». Hun håper at næringen selv kan føre arbeidet med dyrevelferd videre.

– Gjennom prosjektet har vi foreslått et utvalg konkrete kriterier som utøverne selv kan vurdere i en gjennomgang av sin flokk og drift gjennom året. Reineierne kan dermed bli bevisste på både sterke og svake sider ved drifta, og motiveres til å gjøre forbedringer der det trengs. Godt formulerte kriterier kan dessuten bidra til økt bevisstgjøring om de krav som gjelder, og fungere som tips og råd til hvordan drifta kan optimaliseres under de gitte miljøforholdene i området, forteller Jørgensen.

– De foreslåtte punktene er på ingen måte ment som krav, men er per i dag et hjelpemiddel til internt bruk. Det er derfor heller ingen som vil komme for å kontrollere resultatene.

bilde2_ragnar våga pedersen.jpg
Ved hjelp av noen utvalgte kriterier, skal reindriftsutøverne selv kunne vurdere sterke og svake sider i drifta, og gjøre forbedringer der det trengs. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Kriteriene som skal gjøre en forskjell

Disse målbare kriteriene skal si noe om dyras velferd, de skal være praktisk gjennomførbare, de skal være målbare og de skal kunne måles likt av ulike observatører. Det kan måles på dyret selv og i det miljøet og håndtering dyra lever under.

Produksjonstall som slaktevekt og kjøttfylde kan i enkelte tilfeller brukes som en indikator på dyrevelferd. Men med en viss forsiktighet i tolkningen.

– Gode produksjonsresultater og fine slakteskrotter er ikke alene en garanti for god dyrevelferd. På den andre siden kan lav kalvingsprosent, samt små og magre slakt, definitivt tyde på mangler i dyrets levemiljø, forklarer Jørgensen.

Hensikten med disse kriteriene er å gi næringa redskapene slik at de skal kunne føre arbeidet med dyrevelferd videre.

– Gjennom en oppfølging av de enkle, målbare velferdskriteriene, kan reindriftsutøverne dokumentere kvaliteten på drifta og selv gjøre det som skal til for å oppnå god dyrevelferd. 

KONTAKTPERSON
Om prosjektet

Tittel: «Velferdskriterier i reindriftens – kunnskapsgrunnlag for utvikling av kriterier».

Medarbeidere: NIBIO, Veterinærinstituttet, NOFIMA, Finnmark Rein AS, UiT – Norges Arktiske Universitet og NINA.

Formål: Identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein.

Finansiering: Reindriftens utviklingsfond. Administrert via Landbruksdirektoratet.

 

Tamrein i Norge

Vi har over 200.000 tamrein i Norge som beiter på 40 prosent av landarealet. 70 prosent av arealet ligger i Finnmark. I tillegg har i overkant av 100.000 (tall hentet fra 2010) svensk rein beiterett på norsk side. Reintallet varierer fra år til år og mellom områder og distrikter. For å sørge for at antall tamrein er tilpasset beitegrunnlaget, er det fastsatt et maksimalt reintall for ulike områder.

  

Skjema - Forbedringsområder for min flokk

Skjemaet (som kan lastes ned nederst i saken) viser en oppsummering for de viktigste sjekkpunktene for velferdsvurdering av reinflokken. Selve besetningsgjennomgangen inneholder langt flere spørsmål med plass til egne notater. Oppsummeringen er bygd opp med grønne svaralternativer (ingen tiltak nødvendig), gule svar alternativer (akseptabelt, men tiltak på lang sikt) og røde svaralternativer (tiltak nødvendig umiddelbart). Det kan være mange årsaker til at forholdene ikke er optimale. Formålet med gjennomgangen er å identifisere disse årsakene for å kunne iverksette de riktige tiltakene for forbedringer – både med hensyn til dyrevelferd og helse for flokken, samt miljø og sikkerhet for reindriftsutøveren.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.