Britiske bønder henter kunnskap fra sosiale nettverk

Pics_from_Davison_Co._SD_Field_Day_(21490822005)_cropped

Bønder med direktesåingssystem, oppsøker gjerne sosiale miljøer og markdager for å innhente informasjon om driftsformen heller enn å spørre landbruksrådgiveren eller naboen sin. Dette skyldes at det er relativt få som praktiserer direktesåing i Storbritannia. Her fra en markdag for no-till bønder i Sør-Dakota i USA, der praksisen er mer vanlig. Foto: Wikimedia Commons/USDA NRCS South Dakota.

Fysiske og digitale sosiale nettverk er blant de viktigste informasjonskildene for britiske bønder som ikke driver konvensjonell jordbruksdrift. Det kommer frem i en ny doktorgradsavhandling.

Selv om bønder med direktesåingssystem bruker mindre tid på jordarbeiding, betyr det ikke at de hviler på sine laurbær.

– Snarere tvert imot, sier NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen som har utført dybdeintervju med 16 bønder i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved University of Gloucestershire i Storbritannia. Skaalsveen har funnet ut at bønder som direktesår blant annet bruker mye tid ute på jordene sine for å undersøke ulike forhold som jordstruktur og vannmetning.

– Etter at de la om til direktesåing tilbringer bøndene betraktelig mer tid ute på jordene sine, rett og slett fordi direktesåing er mindre forutsigbar enn konvensjonell drift, forteller forskeren.

– For å unngå pakkeskader på jorda, må de for eksempel holde nøye observasjon med jordene for å unngå at det er for vått når de kjører over.  

I tillegg til å bruke mer tid på jordet, fant Skaalsveen ut at måten bøndene tilegner seg informasjon og kunnskap på endret seg etter de skiftet fra konvensjonell praksis til et direktesåingssystem.

– Der britiske bønder som driver konvensjonelt gjerne stikker ned til lokalpuben og diskuterer med naboen, er det som regel ikke mulig for de som driver med direktesåing. Det skyldes at de relativt få bøndene som har denne driftsformen er spredt rundt om i landet, sier Skaalsveen.

 

Nettverk og sosiale medier har stor betydning

Når den nyttige pubsamtalen uteblir, er et solid sosialt nettverk desto viktigere som informasjonskanal for bønder som ikke driver konvensjonelt.

– Mange av bøndene jeg intervjuet fortalte at de oppsøker informasjon om direktesåing på arrangement som markdager og konferanser spesielt myntet på bønder, og blant andre som driver med det samme som dem. Sånn sett har de fleste bygget seg opp et langt større sosialt nettverk enn det de hadde da de drev konvensjonelt, forteller Skaalsveen.

Sosiale medier som kommunikasjonsplattform og sted for informasjonsutveksling, blir også mye brukt. I tillegg viser det seg at erfaringer som foregangsfigurer innenfor direktesåing har gjort seg er svært viktig.

– Bonden Jake Freestone som jeg utførte mye feltarbeid hos, er et eksempel på en slik person. Han driver med direktesåing og har over 10.000 følgere på Twitter der han villig vekk deler både ting som fungerer og ikke fungerer. Dette er svært verdifullt for andre som driver på samme måte ettersom det gir dem mulighet til å bygge på hverandres kunnskap, forteller Skaalsveen.

 

Mindre opptatt av forskning

Jordbrukerne Skaalsveen intervjuet, var mindre opptatt av å innhente råd fra landbruksrådgiveren sin, og brydde seg heller ikke noe særlig om forskning.

– Flere sa at de opplevde eksisterende forskning på direktesåing som utilgjengelig og mindre relevant, særlig ettersom den som regel var utført i andre land eller områder der jord- og klimaforholdene var helt annerledes, forteller Skaalsveen.

Hva gjelder landbruksrådgivningen i England, opplevde mange bønder at det er en del kunnskapshull omkring direktesåing som driftsform.

– Flere sa at deres forhold til rådgiveren har endret seg, fra å ha hatt rådgiveren sin som informasjonskilde nummer én da de drev konvensjonelt, til å primært få råd om sprøytemiddelbruk etter at de endret til direktesåing. Dette fordi landbruksrådgiveren ikke nødvendigvis kunne så mye om direktesåing som driftsform, forteller Skaalsveen.

 

Verdifull kunnskap å hente hos bønder

Kamilla Skaalsveen disputerte i juli og er nå vendt tilbake til Norge for å fortsette i sin jobb som jordforsker ved NIBIO. Noe av det hun sitter igjen med etter forskningsperioden sin, er hvor viktig det har vært å ha tett kontakt og dialog med bønder underveis i doktorgradsarbeidet.

– Disse bøndene, enten de driver konvensjonelt eller med direktesåing, sitter på utrolig mye, ja generasjoner av kunnskap, som gjerne er en annen type kunnskap enn den jeg har som forsker. Dette er noe jeg ønsker å ta med meg videre.

– Det nytter ikke å bare sitte å forske på kontoret. Vi må ut og snakke med folk og høre hvorfor de driver som de gjør, hvilke erfaringer de har gjort seg og hvilke kunnskapsbehov de har. Slik kan det jo også dukke opp mange flere spennende forskningstemaer man kan ta tak i videre, avslutter hun.

Twitter_Jake.jpg
Jake Freestone fra Worcestershire i Storbritannia er en foregangsfigur innenfor direktesåing som driftsform og deler villig vekk sine erfaringer til sine over 10.000 følgere på Twitter.
KONTAKTPERSON
Fakta om direktesåing

Tanken bak direktesåing som jordforbedrende tiltak er å la jorda på åkeren være mest mulig i fred. Bonden unngår blant annet å pløye, har fangvekster og hyppig vekstskifte, lar åkeren ligge i stubb etter innhøsting og lar være å fjerne planterester. Plantedekket beskytter jorda mot erosjon og tørke og tilfører jorda organisk materiale - selve grunnsteinen i fruktbar jord.

Kamilla_Skaalsveen_NIBIO_cropped.jpg
NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen har i sin doktorgrad forsket på direktesåing som driftspraksis i Storbritannia. Foto: NIBIO.
Les mer

Skaalsveen, Kamilla 2020: Assessing the impact of no-till on water related soil functions and the role of farmer networks in knowledge exchange and implementation. University of Gloucestershire, UK.

Les også:
Hvordan påvirker direktesåing jorda?

 

Artikler som inngår i PhD-avhandlingen:

Skaalsveen, K., Clarke, L. 2020. Impact of No-tillage on Water Purification and Retention Functions of Soil. Journal of Soil and Water Conservation (accepted).

Skaalsveen, K., Ingram, J., Urquhart, J. 2020. The role of farmers’ social networks in the implementation of no-till farming practices. Agricultural Systems. 181 (2020).

Mills, J., Reed, M., Skaalsveen, K., Ingram, J. 2019. The use of Twitter for knowledge exchange on sustainable soil management. Soil Use and Management. 35 (1), 195-203. 

Skaalsveen, K., Ingram, J., Clarke, L. 2019. The effect of no-till farming on the soil functions of water purification and retention in north-western Europe: A literature review. Soil and Tillage Research. 189, 98-109. 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Nordiske forsøk viser at jordarbeiding om høsten gir større tap av jord og næringsstoffer sammenlignet med overvintring i stubb og jordarbeiding om våren. Effekten av overvintring i stubb på vannkvalitet varierer med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Mer nedbør og mer intens nedbør gir større risiko for erosion, og under slike forhold er det også større effekt av jordarbeidingstiltak. Ved små avrenningsmengder er det mindre forskjeller mellom jordarbeidingsmetoder. I et endret klima kan det bli et økt behov for overvintring i stubb for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten.