Tror voks fra skogsbær kan bli en gullgruve

Bilde1_Anne Linn Hykkerud_Arnfinn Steindal_red

Forsker i NIBIO, Anne Linn Hykkerud, er prosjektleder for WAX. Hun mener det kan ligge en mulig gullgruve i avfallet fra bærindustrien. Foto: Arnfinn Steindal.

Verden over bruker vi store mengder voks i blant annet matvarer, kosmetikk og klær. Mesteparten av denne voksen er syntetisk og produsert av ikke-fornybare ressurser. Nå skal forskere i NIBIO se på mulighetene for å hente ut naturlig voks fra viltvoksende bær.

Hvert år forbruker vi globalt over en million tonn voks. Voks er hovedingrediens i stearinlys, og gir fin konsistens i hudkrem. Matvarer pakkes inn i, eller overflatebehandles med voks. Vi voksbehandler biler og klær så de får en fin overflate og tåler vann. Til og med øreplugger lages av voks. For å nevne noe.

Hele 97 % av behovet dekkes av syntetisk voks basert på ikke-fornybare kilder. Bare 3 % stammer fra naturlig voks produsert av planter eller insekter. I et pågående prosjekt med kortnavnet WAX, skal forskere ved NIBIO se på mulighetene for å utnytte voks fra viltvoksende bær.

Bilde2_ALH
I Skandinavia har vi rundt 50 arter av ville bær, og 37 av dem er spiselige. Og vanligst er blåbæra. Foto: Anne Linn Hykkerud.

En mulig gullgruve

Vi trenger ikke reise langt for å finne gode råvarer. Et mål med WAX-prosjektet er å utnytte tilgjengelig voks fra naturen rundt oss, og viltvoksende bær er dekket av naturlig voks.

– Naturlig voks fra nordisk natur gir en perfekt mulighet til å dekke den generelt økende etterspørselen etter produkter som er lagd på naturlige, fornybare ressurser. Det ligger et uutnyttet potensiale i ville bær, forteller Anne Linn Hykkerud, forsker i NIBIO og norsk prosjektleder for WAX.

I våre naboland, Sverige og Finland, er bruk av bær stor industri, for eksempel innen saftpressing. Etter at safta er presset ut ligger det imidlertid igjen en mengde verdifullt avfall som går til spille.

– Vi ønsker å hente ut verdien som ligger i dette avfallet, og samtidig erstatte en ikke-fornybar ressurs. Det som i dag sees på som avfall kan bli en mulig gullgruve, mener Hykkerud.

 

Voks har ulike egenskaper

– Naturlig voks har svært forskjellige egenskaper og renhet, avhengig av hva den er utvunnet fra. Voks består i hovedsak av lipider, det vil si fettstoffer som løser seg dårlig i vann. Hvilke lipider voksen består av, påvirker de fysiske egenskapene.

I dag utvinnes det naturlig voks fra bikuber, soyabønner og søramerikanske palmetrær.

– Bivoks er et produkt med mange bruksområder fra lys til emballasje. Voks fra palmeblader fungerer ypperlig til blant annet voksing av biler. Voks fra soya brukes i kosmetikk og til vokslys. Nå gjenstår det å se hvilke fordeler voks fra bær har, sier Hykkerud.

 

Geografiske forskjeller

– Vi undersøkte forskjellen i mengde og sammensetning av voks i bær fra Norge, Finland og Latvia. Foreløpige resultater viser store ulikheter i blåbær. For eksempel var fettsyrekonsentrasjonen i voks høyest i bær fra Tromsø og Oulu, Finland. Mens konsentrasjonen av triterpenoider, plantens eget plantevern som også benyttes som antioksidant i kosmetikk og ernæring, var høyest i Riga, Latvia. Om forskjellene skyldes gener eller klima vet vi foreløpig ikke.

Hykkerud mener bruk av naturlig voks vil kunne gi et konkurransefortrinn.

– Voks fra arktiske ville bær vil være eksklusiv. Spesielt kosmetikkfirmaer har vist interesse, og et finsk firma har allerede laget en prototype av krem med voks fra tyttebær, forteller Hykkerud.

I dag har vi imidlertid ingen rutiner for å behandle avfallet fra viltvoksende bær som høstes industrielt. Det har Hykkerud og hennes kollegaer i Tromsø et mål om å endre på.

– Vi ser på mulighetene for å utnytte voks fra ville bær, både fra et forretnings- og et markedsperspektiv. Målet er å finne nye bruksområder hvor naturlig voks kan benyttes, slik at vi kan nyttiggjøre oss av denne sunne og bærekraftige råvaren, forteller Hykkerud.

Bilde5_DAL20080730-175420.jpg
Forskerne ser på mulighetene for å utnytte voks fra ville bær, både fra et forretnings- og markedsperspektiv. Foto: Lars Sandved Dalen.
KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Fakta om ville bær

I Skandinavia har vi rundt 50 arter av ville bær, og 37 av dem er spiselige. Det anslås at det vokser 500-1000 tonn bær i naturen, men bare 45 tonn høstes inn, hovedsakelig i Sverige og Finland. Det betyr at vi bare plukker rundt 5 % av de ressursene vi har tilgjengelig. (Tall hentet fra WAX-prosjektet).

De vanligste artene i skogen er blåbær, etterfulgt av tyttebær og moltebær. Omtrent tre fjerdedeler av bærene vokser i de nordlige skogene. Av blåbærene som plukkes i Sverige, blir mer enn halvparten eksportert til Asia, og hovedsakelig til Kina.

Om prosjektet

Tittel: Natural Wax of Arctic Berries as Our Treasure (WAX)

Samarbeidsparter: Universitetet i Oulu, Oulu University of Applied Sciences, Luleå tekniske universitet, Universitetet i Tromsø

Finansiering: Interreg Nord og Fylkesmannen i Troms

Prosjektperiode: 2016-2019

Bilde3_ALH.jpg
Finsk prototype av hudkrem med voks fra tyttebær. Foto: Anne Linn Hykkerud.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.