Hopp til hovedinnholdet

Traktor på jordet

bilde1_erling fløistad_cropped

Forskerne i NIBIO har sett på hvilken effekt dagens tunge traktorer har på enga. Foto: Erling Fløistad.

Hvordan påvirker traktorkjøring ulike jordtyper og plantesammensetninger? Det har forskerne i NIBIO sett nærmere på.

Traktorer og andre landbruksmaskiner har blitt mye tyngre siden sist det ble forsket på jordpakking av eng i Norge. Nå har forskerne i NIBIO undersøkt hvordan kjøring med dagens traktorer påvirker jorda, avlingene, plantesammensetningen og fôrkvaliteten.

 

Forskjellen ligger i jorda

– Forholdet mellom luft og vann i jorda er viktig, forteller grovfôrforsker Ievina Sturite, NIBIO. God jordkvalitet er avhengig av en god balanse mellom disse.

Når vi dyrker jorda, påvirker vi den naturlige balansen. Om vi ikke tar hensyn, risikerer vi ganske negative konsekvenser for jord, avling og plantesammensetning. 

– Vi kjørte med mindre lufttrykk i dekkene enn mange bønder gjør. Likevel så vi at traktorkjøring gir store negative konsekvenser, særlig på finkornet jord.

Kjøring ga en avlingsnedgang på 20 prosent på finkornet (siltig) jord. Mens på sandjord med god luftveksling, så forskerne ingen påvirkning på avlinga. Det tyder på at jo mer finkornet jorda er, jo større er konsekvensen av traktorkjøring.

bilde2_erling fløistad.jpg
Prøv å unngå traktorkjøring på våt jord, sier Sturite. Effekten er verst på finkornet jord. Foto: Erling Fløistad.
– Men traktor i landbruket er realiteten, medgir Sturite. Så dilemmaet for bøndene i år med mye nedbør, er: bør en vente med å høste fôret mens fôrkvaliteten blir dårligere dag for dag - eller bør en ta sjansen på å kjøre på den våte jorda og risikere å skade enga?

Svaret må bli et kompromiss hvor man tar mest mulig hensyn.

– Samtidig er det opp til bonden selv å være tilgjengelig så snart forholdene ligger mest mulig til rette for høsting, mener Sturite.

 

Velg frøblanding med omhu

– Vi anbefaler både rød- og kvitkløver i frøblandingen. Rødkløveren vil dominere i de første årene, har større planter enn kvitkløveren og bidrar dermed til større avling. Etter hvert vil kvitkløveren komme mer fram. Den kan gi noe mindre avling, men er mer robust og tåler trykket fra traktoren bedre enn rødkløver.

– Om man vil ha en eng med god plantesammensetning over tid, anbefales også engrapp i frøblandingen. Den er ganske tøff og tåler traktorkjøringa bra. Den er lite synlig de første årene, men kommer mer fram når timotei og delvis engsvingel over tid reduseres.  

bilde3_erling fløistad.jpg
Ievina Sturite anbefaler både rød- og kvitkløver i frøblandingen. Det gir god avling og nitrogenbinding. Foto: Erling Fløistad. 

– Kløver trenger kjærlighet

Kløver har særlig god evne til å binde nitrogen som gir næring til jorda og plantene i enga.

– 15-20 prosent kløver i frøblandingen binder nok nitrogen til å gi like god avling som ren graseng gjødslet med 6 kg nitrogen pr dekar etter førsteslått, forteller Sturite.

Men kløver trenger omsorg på linje med alt annet levende, og mange bønder opplever at kløverplanten har kort levetid i enga. Så hvordan kan vi gi kløveren kjærlighet? Sturite mistenker at i tillegg til kjøreskader fra traktoren, er ikke kløveren glad i tilleggsgjødsling.

– Gjødsling gjør at kløveren binder mindre nitrogen på egen hånd. Det kan nesten sammenlignes med overdrevent vitamintilførsel hos oss mennesker. Kroppen kommer ut av balanse og slutter å fungere normalt.

– Om vi ser mindre på hva som er mest mulig effektivt, og mer på hva plantene gir oss naturlig, vil vi kanskje kunne finne en bedre balanse i enga, avslutter Sturite.

 

Prosjektinfo

Tittel: Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold

Medarbeidere: NIBIO, NLR i Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms

Finansiering: Norges forskningsråd via Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over Jordbruksavtalen (JA)

 

Hva er siltjord?

De minste partiklene i jorda er leir. Mellom sandkorn og leirpartikler er det en kornstørrelse som kalles silt. Her er en oversikt over definisjonene på de ulike kornstørrelsene:

  • Blokk: over 25 cm diameter
  • Stein: 25 cm - 6 cm
  • Grus: 6 cm - 2 mm
  • Sand: 2 mm - 0,06 mm
  • Silt: 0,06 mm - 0,002 mm
  • Leir: under 0,002 mm

Bilde4_Marianne Mork.jpg
Jorda i eng og åker har ulik kornstørrelse som takler store vannmengder og trykk fra traktorkjøring forskjellig. Foto: Marianne Mork.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.