Tørke i jordbruket: Høst så mye som mulig

P1030009

Østlandet og Sørlandet er hardest rammet av tørken. Foto: John Olav Oldertrøen.

Tørken rammer fôr- og matproduksjonen. NIBIOs egne fagfolk og Norsk Landbruksrådgivning er samstemte om at nå er det kvantitet fremfor kvalitet som gjelder. Alle må bidra og høste det som kan høstes, også fra arealer som tradisjonelt ikke er i bruk.

Bondeorganisasjonene, Norsk Landbruksrådgivning og bondesamvirkene slår hodene sammen for å avhjelpe situasjonen i Sør-Norge. Situasjonen er bedre i nord, og der bør bøndene utnytte sesongen og ta en ekstra slått.

Verst i sør, bedre i nord

Direktør i Norsk landbruksrådgivning, Jakob Simonhjell.

Hvor er det verst tørke?

– Hele Sør-Norge er rammet av tørke. Den norske bonden står overfor en situasjon med vedvarende varmt og tørt vær, som medfører alvorlig tørke i store deler av Sør-Norge, særlig på Øst- og Sørlandet, men også på Vestlandet. 

Hvor klarer bøndene seg best?

– Nord-Norge, men også deler av Trøndelag klarer seg bedre. Det er varierende på Vest-Landet og i Rogaland. Det helt klart verste området er Sør- og Østlandet, altså innlandet sør.

Jakob Simonhjell - Foto Christian Lund NLR
Direktør i Norsk Landbruksrådgivning, Jakob Simonhjell. Foto Christian Lund, NLR

Hvor stor avlingssvikt er det snakk om, og blir det nok fôr i år?

– Det er for tidlig å kvantifisere en reduksjon i avlingene, men det ligger an til dårlige korn- og grasavlinger, i tillegg til at det er dårlige beiter. Vestlandet var preget av et dårlig fôrår også i fjor. Det veldig viktig at vi nå utnytter alle lokale ressurser i Norge, som beite, formidling av tilgjengelig halm, arealer med frøproduksjon, samt resåing for en slått til før høsten.

Hvordan jobber dere med å berge det som finnes av fôrressurser?
– Norsk Landbruksrådgiving samarbeider med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Felleskjøpet, Nortura, Tine og flere for å finne løsninger og koordinere innsatsen. Norsk Landbruksrådgiving har opprettet grovfôrformidling i de fleste regioner og rådgir bøndene.  Felleskjøpet Agri oppretter nettside for formidling av halm på tvers av regioner. 

KONTAKTPERSON
Eng slått i 29. mai i år, siden har det vokst lite. Hokksund, Øvre Eiker. Foto: Erik Hørluck Berg, Norsk Landbruksrådgivning.
– Jeg ville ha slått andreslåtten så fort som mulig på Nord-Vestlandet også håpe på regn, sier Håvard Steinshamn, forsker i NIBIO. Bildet er tatt i Øksendal i Møre og Romsdal i 2014. Foto: Anette Tjomsland.

Har aldri opplevd lignende på Nord-Vestlandet

Håvard Steinshamn, forsker i NIBIO. Fokuserer på fôrdyrking og melk- og kjøttproduksjon hos drøvtyggere.

Tingvoll, Møre og Romsdal.

Hva er status for tørkesituasjonen der du er?

– Mange vil få problemer med å få nok fôr, så i år må en tenke på mengde. Kvaliteten blir underordna. Jeg har aldri opplevd en lignende situasjon på Nord-Vestlandet, hvor jeg har bodd og jobbet i ulike perioder siden 1986. Jeg jobbet i mange år på Ås, og der opplevde vi noe som lignet på dette, men da berget tredjeslåtten oss.

Har du noen råd til bønder i området?

– Jeg ville ha slått andreslåtten så fort som mulig på Nord-Vestlandet, og så håpe på regn. Gras har store evne til å kompensere, for eksempel med å danne nye skudd når vanntilgangen blir bedre. Selv om det har stoppet helt opp så kommer det nyvekst når det blir vått igjen, men for korn er det ikke håp. 

– Det er mye diskusjon knyttet til om man skal slå eller ikke slå, men hvis det er tørket helt ned så tenker jeg at det er like godt å slå og satse på ny vekst. Hvis det er litt vekst så tror jeg det lønner seg å la det stå, men det kommer ikke ny vekst før det kommer vann, sier forsker i NIBIO Tor Lunnan. Dette bildet er fra Skotselv, Øvre Eiker, hvor det 20 juli ble høstet ca 150 kg pr dekar mot normalt 700 - 800 kg pr dekar. Foto: Erik Hørluck Berg, Norsk Landbruksrådgivning.

Valdres: Slå om det er knusktørt, men vent om du kan

Tor Lunnan forsker i avdeling fôr og husdyr i NIBIO.

Løken i Valdres.

Hva er status for tørkesituasjonen der du er?

– Her i området har det vært en dårlig førsteslått for eng. Vi har fått litt regn her på Løken, men det er veldig dårlig og ujevnt etter førsteslåtten, og vi har litt vanning her. Det er nok verre andre steder.

– Varmen og høy fordamping er de viktigste årsakene til tørken. Vi fikk tross alt 40 mm regn her i juni, men med så stor fordamping så var det ikke nok. Vi har aldri hatt så varm mai her, helt siden vi startet temperaturmålingene i 1918. Vi slo gjennomsnittlig døgntemperatur med to grader i mai. Det er jo ekstremt. Det har vært tørt tidligere, men ikke så stor fordamping.

-Har du noe råd til bønder i området?

– Det er mye diskusjon knyttet til om man skal slå eller ikke slå, men hvis det er tørket helt ned så tenker jeg at det er like godt å slå og satse på ny vekst. Hvis det er litt vekst så tror jeg det lønner seg å la det stå, men det kommer ikke ny vekst før det kommer vann.

– De som kan utsette slåtten bør gjøre det, og prøve å få mest mulig avling. Når det kommer vann lønner det seg å slå den siste slåtten sent for å få utnyttet vekstsesongen. Nå teller avlingsmengde fremfor kvalitet, og vi må utnytte de arealene som kan utnyttes.

Grønt og frodig beite i Nordland. Foto: Grete H M Jørgensen.

Bønder i nord bør ta en ekstra slått

Torill Monsen-Abelseth, Norsk landbruksrådgivning i nord.

Hva er status for tørkesituasjonen der du er?

– Det er litt variert her i nord. På Helgeland er det stort sett bra, med noe tørke i Brønnøysund, men i Bodø, Lofoten og Vesterålen er det overvintringsskader. Det har vært tjukt med tele i vinter, så mange har skader. I Finnmark er det en normal sesong. Men Nord-Norge er selvforsynt med grovfôr i egen region.

Har du noe råd til bønder i området?

– De som kan få mer fôr bør gjøre det, vi kan ikke garantere at de får solgt det, men folk bør ha en buffer til egen drift. Vi må oppfordre til å kjøre på i nord med tredje slått, her i Sortland er det ikke vanlig. Vi vil likevel anbefale folk å høste så mye som mulig slik at de har på lager til neste år. Vi vet jo ikke hvordan neste år blir.

Forsker Grete H M Jørgensen mener bønder i nord kan selge fôr til hestefolket. Foto: Grete H M Jørgensen.
På Helgeland har det vært en fin førsteslått, bøndene har høstet mye og fått god fôrtørk. Foto: Grete H M Jørgensen.

Bønder i nord kan selge fôr til hestefolket


Grete H M Jørgensen, forsker i avdeling fôr og husdyr i NIBIO.

Tjøtta på Helgeland.


Hva er status for tørkesituasjonen der du er?

– På Helgeland har det vært en fin førsteslått, bøndene har høstet mye og fått god fôrtørk. Vi har ikke sett noe til tørken. Det er varmt, men fine forhold. Vi er bekymra for resten av landet. De har det samme problemet i Sverige og resten av Europa, så det er ikke bare å henvende seg til nabolandene for import. Det er en meget alvorlig tørke, og vi hører rykter om bønder som kjøper fôr fra USA.

Har du noe råd til bønder i området, og bønder lenger sør?

– Her har vi sjelden hatt fôrmangel, og jeg vet at mange ikke slår to ganger fordi de har for mye fôr, men i år kan de kanskje få solgt fôret til hesteeiere lenger sør. Et råd til bøndene i sør kan være å gjødsle godt på og ta en god andreslått hvis regnet endelig kommer. Slå kantsoner og beit godt på utmarksbeite.

Jørgensen jobber mye med hest og påpeker at hesteeiere er en ressurssterk kjøpegruppe som også er på jakt etter fôr.

– Hestene kan godt spise fra kantslåtter eller utgått eng, med mindre de er løpshester på høyt nivå. Bønder kan høste fra gamle kulturmarker og mindre tilgjengelig areal og selge til hestefolket, slik at disse ikke kjøper opp det gode og veldig energirike grovfôret som produksjonsdyrene trenger sårt nå.

Hva med fraktkostnadene, Norsk landbruksrådgivning sier at de har regnet ut at stykkpris pr rundball fra Brønnøysund til Gol ble 1000 kr pr rundball, og at det blir for dyrt?

– Ja, fraktkostnadene er store. Men på en annen side har vi i nord kjøpt halm og høy sørfra i alle år. Og jeg ser ikke bort fra at hestefolket kan være villige til å kjøpe noen tonn godt fortørket rundballefôr nordfra, selv om fraktkostnadene er store.

– Vi må tenke nytt. Min fanesak er å få dyra ut av fjøset og inn på beite. Dette gjelder kanskje spesielt for hester som av og til står i gruspaddocker og spiser tildelt grovfôr hele året.

Erik Hørluck Berg i Norsk Landbruksrådgivning Østafjells foran en åker med fôrmais som tåler varmen godt. Foto: Nils Kristian Aker, rådgiver NLRØ.

Østafjells: få oversikt over hva hver rundball inneholder

Erik Hörluck Berg, Buskerud, Norsk landbruksrådgivning Østafjells (Buskerud, Vestfold, Telemark)

Hva er status for tørkesituasjonen der du er?

– Jeg tror det er veldig få som får slått annen slått her nå, men jeg tror de fleste engene er litt grønne, så ha is i magen og tenk mengde fremfor kvalitet.

Har du noe råd til bønder i området?

– Det er bare å vente på neste slått og ta andre og tredje slått sammen. Ellers gjelder det å så mest mulig høstkorn, for det ser ut som det blir lite såkorn i vårkorn.

– Mitt råd til husdyrbønder som driver med grovfôr er å få oversikt over det man har, og være sikker på hva hver rundball inneholder. Det er mye mer fôr i ballene i år enn i fjor. Det kan være det dobbelte på grunn av mye bedre høstingsforhold i år. Det var mye regn i fjor, og ballene ble våte og tunge.

 I Nord har endel bønder mer enn nok fôr, hva vil du anbefale at de gjør?

– Jeg vil anbefale å bygge seg opp en buffer 3-6 måneder på grovfor til eget forbruk. De som har buffer her på Østlandet klarer seg helt fint nå. Mange bønder i Danmark har alltid et halvt års forbruk på lager.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.