Ti sorter bygg på Helgeland

På 1700-tallet ble bygg dyrket på de fleste bruk på Helgeland i Nordland. Kornet utgjorde opp mot 50 % av kaloriinntaket til helgelendingene, og var en viktig ingrediens innen matlaging og ølbrygging.

På 1950-tallet ble det dyrket 120 dekar med bygg på Tjøtta forsøksgård, som nå er en del av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I 1957 fikk Jotunbygg, som ble dyrket på Tjøtta, 2. plass som råvare på landsutstillingen på Hamar. Til tross for den gode kvaliteten, har det vært sterk reduksjon i bygg dyrket i Nord-Norge etter 1980-tallet. Det ble da politisk bestemt at korn skulle dyrkes på Østlandet, mens man i Nord-Norge skulle produsere gress til dyrefôr.

Landbruksressurser i hele landet

Bygg er fremdeles det kornet det dyrkes mest av i Norge, selv om det nå i stor grad brukes til dyrefôr. Kvalitetskravene for bygg som brukes til dyrefôr er ulike fra det som brukes til øl eller mat.

– I dag dyrker vi langt mindre bygg til menneskelig føde enn markedet etterspør, sier forsker Ievina Sturite ved NIBIO.

– Vi bør derfor følge intensjonen om å ta i bruk de landbruksressursene vi har tilgjengelig i Norge som helhet.

Nisjeprodusentene ønsker mer bygg

Nasjonalt sett er det økende interesse for matvarer med lokal tilknytning og historie.

Også i Nord-Norge har nisjeprodusentene fattet interesse for kornslaget. På NIBIOs stasjon på Tjøtta, ønsker forskerne derfor å styrke kompetansen på å dyrke bygg under nordnorske forhold.

Tester ti sorter i et nordnorsk klima

Forskerne har sådd ti ulike sorter bygg på Helgeland. Hensikten er å teste både nyere og eldre sorter med bygg både fra Norge og Island.

– Denne utprøvingen vil gi oss svar på hvilke sorter som er egnet for dyrking under de marginale klimaforholdene vi har i nord, sier Sturite.

– Den største utfordringen er om vi har lang nok vekstsesong og nok varme til at byggen blir moden i tide. I så måte er trolig Nordland det mest egnede fylket i Nord-Norge. 

Arktisk bygg fra Island

Tre av de ti utvalgte byggsortene er foredlet på Island, i et klima som ikke er helt ulikt det nordnorske.

– Det er litt morsomt at disse sortene kan spores tilbake til Norge, forteller Sturite.

– Da Norge på 1980-tallet sluttet å videreutvikle byggsorter tilpasset Nord-Norge, startet forskningen på Island. I dag er det vår tur til å importere kunnskap fra Island og å lære av deres erfaringer.

Prosjektet på Helgeland vil vise om disse arktiske sortene er egnet til norsk matproduksjon.