Visste du at en gang i tiden ble noe av den beste byggen i Norge dyrket på Helgeland? Nå ønsker nisjeprodusentene å gjenoppta den gamle kunnskapen, og forskerne tester ut hvordan ulike sorter tåler det nordnorske klimaet.

På 1700-tallet ble bygg dyrket på de fleste bruk på Helgeland i Nordland. Kornet utgjorde opp mot 50 % av kaloriinntaket til helgelendingene, og var en viktig ingrediens innen matlaging og ølbrygging.

På 1950-tallet ble det dyrket 120 dekar med bygg på Tjøtta forsøksgård, som nå er en del av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I 1957 fikk Jotunbygg, som ble dyrket på Tjøtta, 2. plass som råvare på landsutstillingen på Hamar. Til tross for den gode kvaliteten, har det vært sterk reduksjon i bygg dyrket i Nord-Norge etter 1980-tallet. Det ble da politisk bestemt at korn skulle dyrkes på Østlandet, mens man i Nord-Norge skulle produsere gress til dyrefôr.

Bilde2_Nils Nyborg.jpg
Gunnar Mardahl er korndyrker på Sømna i Nordland. Erfaringene fra Sømna er at det ikke er noe problem å få byggen moden. Klimaet om høsten kan være en større utfordring. Foto: Nils Nyborg, landbrukssjef i Sømna kommune.

Landbruksressurser i hele landet

Bygg er fremdeles det kornet det dyrkes mest av i Norge, selv om det nå i stor grad brukes til dyrefôr. Kvalitetskravene for bygg som brukes til dyrefôr er ulike fra det som brukes til øl eller mat.

– I dag dyrker vi langt mindre bygg til menneskelig føde enn markedet etterspør, sier forsker Ievina Sturite ved NIBIO.

– Vi bør derfor følge intensjonen om å ta i bruk de landbruksressursene vi har tilgjengelig i Norge som helhet.

 

Nisjeprodusentene ønsker mer bygg

Nasjonalt sett er det økende interesse for matvarer med lokal tilknytning og historie.

Også i Nord-Norge har nisjeprodusentene fattet interesse for kornslaget. På NIBIOs stasjon på Tjøtta, ønsker forskerne derfor å styrke kompetansen på å dyrke bygg under nordnorske forhold.

Bilde6_LJH.JPG
Plantefeltet på Tjøtta viser variasjonen i flere av de ulike byggsortene som nå testes ut i et nordnorsk klima. Fra venstre har vi her norske Arve, svenske Arild, norske Olve og norske Dønnes. Foto: Liv Jorunn Hind.


Tester ti sorter i et nordnorsk klima

Forskerne har sådd ti ulike sorter bygg på Helgeland. Hensikten er å teste både nyere og eldre sorter med bygg både fra Norge og Island.

– Denne utprøvingen vil gi oss svar på hvilke sorter som er egnet for dyrking under de marginale klimaforholdene vi har i nord, sier Sturite.

– Den største utfordringen er om vi har lang nok vekstsesong og nok varme til at byggen blir moden i tide. I så måte er trolig Nordland det mest egnede fylket i Nord-Norge. 

 

Arktisk bygg fra Island

Tre av de ti utvalgte byggsortene er foredlet på Island, i et klima som ikke er helt ulikt det nordnorske.

– Det er litt morsomt at disse sortene kan spores tilbake til Norge, forteller Sturite.

– Da Norge på 1980-tallet sluttet å videreutvikle byggsorter tilpasset Nord-Norge, startet forskningen på Island. I dag er det vår tur til å importere kunnskap fra Island og å lære av deres erfaringer.

Prosjektet på Helgeland vil vise om disse arktiske sortene er egnet til norsk matproduksjon.

Bilde5_LJH.JPG
Den lokale byggsorten Dønnes, er en av sortene som har kommet lengst i plantefeltet på Tjøtta. Sorten viser allerede sine første aks. Foto: Liv Jorunn Hind.

 

KONTAKTPERSON

Prosjekttittel: Dyrking av bygg på Helgeland – innovative muligheter for lokal næring

Periode: 2015-2016

Prosjektleder: Ievina Sturite, NIBIO

Samarbeidspartnere: Helgeland Museum, Graminor, Sømna kommune, NMBU og Helgeland Landbruksrådgiving

Finansiering: Regionale forskningsfond, Nord-Norge og Nordland fylkeskommune

 

Byggsorter:

Norske sorter: Tiril, Brage, Arve, Olve, Dønnes, Domen

Islandske sorter: Kria, Skumur, Smyril

Svensk sort: Arild.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.