Hopp til hovedinnholdet

St. Olavs Orden tildelt Ola M. Heide

st olav heide

St. Olavs Orden: Ridder 1. klasse (herrer). Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Professor emeritus Ola Mikal Heide. Foto: Anita Sønsteby

Hans Majestet Kongen har utnevnt professor emeritus Ola Mikal Heide til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Dekorasjonen vil bli overrakt på et arrangement i Ås 14. oktober.

Ola Mikal Heide ble født på Trondenes utenfor Harstad i 1931. Tretti år senere ble han uteksaminert ved Norges landbrukshøgskole, der han også tok doktorgrad. Heide ble professor i plantefysiologi ved Universitetet i Tromsø i 1972. Fire år senere ble han professor i botanikk ved Norges landbrukshøgskole, der han også var rektor fra 1978 til 1983.

Som pensjonist har Heide de siste tjue årene vært tilsatt i 10 % stilling som frukt- og bærforsker ved NIBIO.

 

En botaniker utenom det vanlige

– Ola M. Heide har igjennom sin undervisning og unike formidlingsevne innen plantefysiologi og botanikk inspirert mange av våre forskere i flere fagavdelinger, forteller administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad.

Heide har vært en foregangsmann og drivkraft på flere områder innenfor landbruks- og hagebruksforskningen. Han innså tidlig verdien av å forstå og fremskaffe kunnskap om hvordan temperatur og daglengde virker inn på vekst og blomstring hos ulike planteslag. Han var en sterk pådriver for at fytotronene (klimalaboratoriene) på Ås og i Tromsø ble bygd og tatt i bruk.

Arbeidet hans la grunnlag for stor framgang for norsk frøavl og bidro sterkt til å gjøre Norge selvforsynt med frø av klimatilpassa grassorter, noe som er en forutsetning for at vi kan drive landbruk over hele landet.

Heide viste også hvordan granplanter fra ulike breddegrader er nøye tilpassa sitt lokale vekstklima. Denne kunnskapen har senere hatt stor betydning for det norske skogbruket.

Ola M. Heide har alltid vært internasjonalt orientert og har hatt forskningsopphold i fire av fem verdensdeler. I samsvar med dette har han ivret for at kompetansen i tillegg til å være til nytte for norsk landbruk også skulle anvendes i andre land, inklusive bistandsarbeid. Han representerer derfor et tydelig bindeledd mellom landbruksnæringen og den akademiske kunnskapsproduksjonen.

 

Særlig viktig for frukt- og bærforskningen

Frukt- og bærforsker Anita Sønsteby ved NIBIO Apelsvoll har samarbeidet med Heide i en årrekke:

– Det har vært en glede og ære å få jobbe sammen med Ola de siste tjue åra, forteller hun.

– Han er glødende interessert og engasjert i planter og plantefysiologi, og har en helt unik evne til å se helheten; hvordan resultater fra grunnleggende forskning raskt kan komme til nytte i praktisk dyrking.  Ola har også helt unike formidlingsevner, både muntlig og skriftlig. Han er fortsatt aktiv innen vitenskapelig- og populærvitenskapelig formidling, og er en fantastisk god pedagog og rådgiver innen sitt fag, forteller Sønsteby.

Heide startet med å kartlegge blomstringsfysiologien hos prydvekster som blant annet juleglede, pelargonium, ildtopp og levkøy. Senere har han studert de klimatiske reguleringsmekanismene hos en rekke ulike planteslag, inkludert frukt og bær. Gjennom utallige forsøk har han helt fram til i dag, framskaffet ny kunnskap og vist hvordan man kan ta kunnskapen i bruk i praktisk dyrking.

I 1977 publiserte Ola M. Heide forsøk som forklarte den klimatiske kontrollen av blomsterdanning i jordbær. Denne publikasjonen er det internasjonalt mest siterte arbeidet om fysiologien hos jordbær.

 

Aktiv pensjonisttilværelse

Selv om det allerede er tjue år siden Heide gikk av med pensjon har han ikke ligget på latsiden. Sammen med forskerne i NIBIO har han jobbet tett opp mot frukt- og bærnæringa.

– I perioden 2000-2020 har Ola M. Heide vært medforfatter på flere enn 50 populærvitenskapelige- og 80 vitenskapelige publikasjoner i nasjonale og internasjonale hagebrukstidsskrift, forteller Sønsteby.

– Noen av arbeidene han har stått ansvarlig for er oversiktsartikler om vekstfysiologi hos bringebær, jordbær og solbær, som viser hvordan vekst og utvikling hos disse plantene påvirkes av et endret klima. Han forklarer også her hvilke sortsegenskaper disse artene må ha for å kunne gi gode avlinger ved dyrking i ulike geografiske områder i Norge og i Norden. Dette er kunnskap som også er viktig for den videre sortsforedlingen i disse kulturene.

Ola M. Heide har gjort en innsats langt ut over det vanlige for å sette fokus på viktigheten av plantefysiologi og botanikk innen jord- og hagebruk.

Vi gratulerer med tildelingen!

St. Olavs Orden

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som "belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten".

St. Olavs Orden ble innstiftet av Kong Oscar I i 1847. Hans Majestet Kongen er ordenens Stormester. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn.

Ordenen er oppkalt etter vår helgenkonge, Olav den hellige.

Kilde: kongehuset.no

Ola M. Heide sept. 2022. Foto_Kari Grønnerød NMBU.jpg
Ola M. Heide i september 2022. Foto: Kari Grønnerød, NMBU
Markjordbær.jpg
«Oppå Lauvåsen vekst det jordbær, fine jordbær». På grunn av den kompliserte genetiske konstitusjonen hos hagejordbær er det stor interesse for å bruke markjordbær med sin enklere genetikk som modellplante for utforsking av det genetiske systemet hos jordbær generelt, og for kartlegging av egenskaper og genetiske ressurser hos viltvoksende slektninger av våre kulturplanter. Variasjonen i blant annet blomstringsfysiologi og vinterherdighet hos markjordbær har derfor gitt viktig informasjon for utvikling av den moderne dyrkingen av jordbær på stativ i plasttunneler. Foto: Anita Sønsteby

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.