Sommerfugl lager spøkelsesaktig spinn på hegg

Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Foto: Morten Günther
Har du kommet over heggetrær som er fullstendig dekket av et spøkelsesaktig gråhvitt spinn? Da er det sommerfuglen heggspinnmøll som har vært på ferde.
Seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO på Ås forteller at trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) får et spøkelsesaktig utseende. Bladene spises opp av sommerfugllarver som lever et beskyttet liv på innsiden av et stort gråhvitt spinn som kan dekke hele treet. Etter hvert som bladene blir spist opp kan treet se helt dødt ut.
– Kraftige angrep av heggspinnmøll kommer normalt med 10-15 års mellomrom, forteller Krokene.
– De to-tre siste årene har vi imidlertid registrert betydelige angrep flere steder i Sør-Norge og samme tre kan dermed bli angrepet flere år på rad.

Fra egg til sommerfugl på ett år
Heggspinnmøllen har en ettårig livssyklus. I juli-august legger de voksne hunnene klaser på 30-40 egg i nærheten av knopper på hegg. Eggklasene dekkes av et hardt skall og klekker etter 3-4 uker. Det harde skallet beskytter de unge larvene gjennom vinteren.
Om våren borer larvene seg inn i knoppene og eter skuddene og bladene som er i ferd med å utvikle seg. De begynner også å spinne, og inni spinnet kryr det snart av gulhvite larver med svarte flekker. Rundt midtsommer forpupper larvene seg inne i spinnet, og i august klekker de voksne sommerfuglene i store mengder.
Dersom konkurransen om matfatet blir for stor, og det blir for lite grønne blader igjen på heggen, kan larvene legge ut på næringssøk. I slike tilfeller kan man også finne spinn på andre planter og busker i nærheten. Det finnes til og med eksempler på at hagemøbler, sykler og deler av hus har blitt dekket av spinn.
– Larvene av heggspinnmøll lever imidlertid utelukkende på blader av hegg. Annen vegetasjon som eventuelt dekkes av spinnet, blir stående urørt.

Ingen alvorlige konsekvenser
Selv om et angrep av heggspinnmøll kan se svært dramatisk ut, forsikrer Krokene at dette er et naturlig fenomen som naturen håndterer selv.
– Trærne forsvarer seg mot slike angrep ved å produsere stoffer som er mer eller mindre giftige for insektene. Bestanden av heggspinnmøll bygger seg raskt opp, men vanligvis kollapser den etter ett eller to år på topp.
– Angrep av heggspinnmøll har ingen økonomisk betydning, forklarer Paal Krokene.
– Larvene kan ribbe trærne fullstendig for blader, men heggen setter nye blader når larveutviklingen er fullført. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne svekkes, men det er ikke vanlig at de dør.
Et mulig mottiltak mot angrep på trær i hager og parker er å spyle larvene av bladene med høytrykkspyler. Man kan også plukke larvene av for hånd. Når sommeren er over, vil imidlertid larvene forsvinne av seg selv.

Forekommer vanligst i Sør-Norge
Heggspinnmøllen er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen i Nordland, men med et mildere klima vil arten trolig spre seg både nordover og oppover i høyden. Vertsplantens utbredelse er nemlig mye større enn sommerfuglens utbredelse.
NIBIO følger med på utviklingen og folk flest kan registrere angrep av heggspinnmøll på skogskader.nibio.no.
KONTAKTPERSON

Paal Krokene
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 995 16 013 paal.krokene@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Lenker
Les mer om heggspinnmøll i Plantevernleksikonet Registrer angrep av heggspinnmøll på skogskader.nibio.no


KONTAKTPERSON

Paal Krokene
Seniorforsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 995 16 013 paal.krokene@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.