Slik kan vi få klimavennlige veksthus

20000402-OSP-07_veksthus-i-vinternatt_Planteforsk-Bodø_Bodø_Nordland

En omstilling til mer klimavennlig veksthus er kostbart, og krever at produsentene går over til helårsdrift med produksjon for salg hele året, ikke bare om sommeren som mange har nå. Foto: Oskar Puschmann

Tradisjonelt har veksthusnæringen benyttet seg av naturgass til oppvarming av drivhus. Det gir imidlertid høye klimagassutslipp. Det er utviklet teknologi for klimavennlig drift, men hindringer som for eksempel uforutsigbare strømpriser, står i veien for at veksthussektoren tar denne i bruk.

Et hovedmål med veksthusnæringa er å forsyne det norske markedet med sunn, fersk, norskprodusert frukt og grønt. I dag utgjør norskprodusert frukt og grønt rundt 35-40 % av utvalget i grønnsaksdisken. Resten er import fra utlandet. Potensialet er stort for å øke den norske produksjonen betraktelig, spesielt i veksthussektoren.

Den tradisjonelle driftsformen med bruk av oppvarming fra naturgass, gir imidlertid høyt CO2-utslipp per kilo produsert grønnsak. Forskerne ved NIBIO har bidratt til å utvikle teknologi som vil redusere disse utslippene kraftig, og flere dyrkere er allerede i ferd med å ta denne i bruk. Men skal næringen som helhet gå over til mer klimavennlig produksjon, er det noen utfordringer som må løses.

erfl-20180628-111148.jpg
NIBIO-forsker Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren. Foto: Erling Fløistad

Fra naturgass til strøm

NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford mener veksthusnæringa står overfor et mulig skifte mot en mer klimavennlig drift. Dette skiftet handler hovedsakelig om overgangen fra oppvarming ved bruk av naturgass, til strømdrevet lys i veksthusene.

– Bruken av lys både varmer opp veksthusene og øker produktiviteten så du får større avling per energienhet og CO2-ekvivalentutslipp, forteller Milford.

– Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat på 45 %.

Overgangen fra varme til lys er ifølge NIBIO-forskeren det helt klart mest effektive tiltaket for å redusere klimagassutslippene i veksthusnæringa. Men det er også svært kostbart. En slik omstilling krever at produsentene går over til helårsdrift med produksjon for salg hele året, ikke bare om sommeren som mange har nå. Dette vil øke både avlingene og derved inntektene, noe som vil gjøre det til en lønnsom investering.

– Dette krever imidlertid at produsentene får solgt avlingene sine til norske forbrukere, også om vinteren. Mange opplever usikkerhet i dette markedet som en utfordring, og det kan gjøre at de ikke tør å ta skrittet helt ut, forteller Milford.

 

Ustabile strømpriser

NIBIO-forsker Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren.

– Gjennom denne typen klimagassreduserende tiltak, blir klimagassutslippet per kilo lavere enn på importerte grønnsaker. Det har med andre ord en stor klimagevinst å øke produksjonen i norske veksthus, forteller Verheul.

– Det krever at imidlertid at man har tilgang til strøm. En utfordring er det at det er manglende kapasitet på strømnettet. Særlig er det problematisk i Rogaland hvor vi har 95 % av Norges tomatproduksjon. Her må strømnettet bygges ut dersom det skal bli nok strøm til alle veksthusene som måtte etterspørre det.

For produsenter som har tilgang til strøm, byr dagens ustabile strømpriser på ekstra økonomisk usikkerhet, og dette kan redusere insentivene for næringen til å gå over til fornybar energi.

– Investeringer i klimareduserende tiltak som strøm som energikilde, vil måtte skrives av i løpet av en tiårsperiode. Med dagens varierende strømpriser er det en helt umulig investering for mange, advarer Verheul.

– Den høye strømprisen i år har allerede resultert i at produksjonen blir redusert. Tomatproduksjonen forventes å bli redusert med 20 %, og åtte produsenter har allerede lagt ned. For å kunne opprettholde en norsk produksjon kreves raske tiltak. Hva gjør vi ved neste krise når vi ikke kan importere fersk frukt og grønt lengre? spør forskeren.

 

Framtid for norsk veksthusproduksjon

Ifølge NIBIO-forskerne medfører de naturgitte forholdene, at det er grunn til å tro at klimavennlig veksthusproduksjon kan ha en framtid i Norge.

– Kysten av Norge er godt egnet for veksthusproduksjon på grunn av relativt stabile temperaturer og lite snø gjennom året. Sammenlignet med andre land, har vi også få utfordringer med sykdommer og skadedyr, og vi har tilgang til mye vann av god kvalitet, forteller Milford.  

– I tillegg har vi tilgang til klimavennlig energi. Hvis veksthusnæringen tar mer av denne i bruk, kan det gi både inntekter og arbeidsplasser og mer norskprodusert sunn mat til den norske befolkningen.

Til tross for utfordringene ser det med andre ord bra ut for den norske veksthusnæringa.

– Norske produsenter produserer mest i verden per arealenhet og norsk teknologi har kommet lengst i verden med utvikling av klimavennlig drift, forteller Verheul.

Foreløpig er det hovedsakelig tomat, agurk og salat og krydderurter som dyrkes i norske veksthus, i tillegg til potteplanter. Men forskere ved NIBIO ser også på muligheter for å dyrke andre, mer eksotiske vekster.

KONTAKTPERSON
11-12-13.jpg
ef-20060310-103802.jpg
En omstilling til mer klimavennlig veksthus er kostbart, og krever at produsentene går over til helårsdrift med produksjon for salg hele året, ikke bare om sommeren som mange har nå. Foto: Erling Fløistad
Atj-2016-7780.jpg
Forskerne i NIBIO mener veksthusnæringa står ovenfor et mulig skifte mot en mer klimavennlig drift. Dette skiftet handler hovedsakelig om overgangen fra oppvarming ved bruk av naturgass, til strømdrevet lys i veksthusene. Foto: Anette Tjomsland
RVP_4544.jpg
Ifølge NIBIO-forskerne medfører de naturgitte forholde, at det er grunn til å tro at klimavennlig veksthusproduksjon kan ha en framtid i Norge. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45 %. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere. Beregninger gjort i prosjektet «BioFresh» viser at de fleste av disse klimatiltakene bare vil være lønnsomme dersom gartneriene går over til helårsproduksjon. Spesielt for tomat kan dette bli en utfordring, da det per i dag i hovedsak selges importerte tomater i vintersesongen. De fleste veksthusene i regionen er små, og for disse vil klimatiltak bare bli lønnsomt dersom det foretas omfattende ombygging og utviding. Et alternativ for disse veksthusene kan være å starte med annen sesongproduksjon med lavere utslipp. Men mesteparten av veksthusarealet i regionen tilhører veksthus med mer enn 5000 m2, og for disse kan mange klimatiltak være lønnsomme. For å fremme investeringer i klimatiltak i regionen er det tilrådelig at det finnes gode økonomiske støtteordninger, hovedsakelig gjennom ENOVA og Innovasjon Norge. Det bør også tilrettelegges for godt samarbeid mellom vektshusprodusenter i regionen bl.a. for kunnskapsutveksling og markedsføringsstrategier. Det kan med fordel gjøres et arbeid for å fremme norske veksthusprodukter overfor forbrukere, for å øke omsetningen og gjøre det mulig for flere gartnerier å gå over til helårsproduksjon.