Slik kan vi få klimavennlige veksthus

Et hovedmål med veksthusnæringa er å forsyne det norske markedet med sunn, fersk, norskprodusert frukt og grønt. I dag utgjør norskprodusert frukt og grønt rundt 35-40 % av utvalget i grønnsaksdisken. Resten er import fra utlandet. Potensialet er stort for å øke den norske produksjonen betraktelig, spesielt i veksthussektoren.

Den tradisjonelle driftsformen med bruk av oppvarming fra naturgass, gir imidlertid høyt CO₂-utslipp per kilo produsert grønnsak. Forskerne ved NIBIO har bidratt til å utvikle teknologi som vil redusere disse utslippene kraftig, og flere dyrkere er allerede i ferd med å ta denne i bruk. Men skal næringen som helhet gå over til mer klimavennlig produksjon, er det noen utfordringer som må løses.

Fra naturgass til strøm

NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford mener veksthusnæringa står overfor et mulig skifte mot en mer klimavennlig drift. Dette skiftet handler hovedsakelig om overgangen fra oppvarming ved bruk av naturgass, til strømdrevet lys i veksthusene.

– Bruken av lys både varmer opp veksthusene og øker produktiviteten så du får større avling per energienhet og CO₂-ekvivalentutslipp, forteller Milford.

– Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat på 45 %.

Overgangen fra varme til lys er ifølge NIBIO-forskeren det helt klart mest effektive tiltaket for å redusere klimagassutslippene i veksthusnæringa. Men det er også svært kostbart. En slik omstilling krever at produsentene går over til helårsdrift med produksjon for salg hele året, ikke bare om sommeren som mange har nå. Dette vil øke både avlingene og derved inntektene, noe som vil gjøre det til en lønnsom investering.

– Dette krever imidlertid at produsentene får solgt avlingene sine til norske forbrukere, også om vinteren. Mange opplever usikkerhet i dette markedet som en utfordring, og det kan gjøre at de ikke tør å ta skrittet helt ut, forteller Milford.

Ustabile strømpriser

NIBIO-forsker Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren.

– Gjennom denne typen klimagassreduserende tiltak, blir klimagassutslippet per kilo lavere enn på importerte grønnsaker. Det har med andre ord en stor klimagevinst å øke produksjonen i norske veksthus, forteller Verheul.

– Det krever at imidlertid at man har tilgang til strøm. En utfordring er det at det er manglende kapasitet på strømnettet. Særlig er det problematisk i Rogaland hvor vi har 95 % av Norges tomatproduksjon. Her må strømnettet bygges ut dersom det skal bli nok strøm til alle veksthusene som måtte etterspørre det.

For produsenter som har tilgang til strøm, byr dagens ustabile strømpriser på ekstra økonomisk usikkerhet, og dette kan redusere insentivene for næringen til å gå over til fornybar energi.

– Investeringer i klimareduserende tiltak som strøm som energikilde, vil måtte skrives av i løpet av en tiårsperiode. Med dagens varierende strømpriser er det en helt umulig investering for mange, advarer Verheul.

– Den høye strømprisen i år har allerede resultert i at produksjonen blir redusert. Tomatproduksjonen forventes å bli redusert med 20 %, og åtte produsenter har allerede lagt ned. For å kunne opprettholde en norsk produksjon kreves raske tiltak. Hva gjør vi ved neste krise når vi ikke kan importere fersk frukt og grønt lengre? spør forskeren.

Framtid for norsk veksthusproduksjon

Ifølge NIBIO-forskerne medfører de naturgitte forholdene, at det er grunn til å tro at klimavennlig veksthusproduksjon kan ha en framtid i Norge.

– Kysten av Norge er godt egnet for veksthusproduksjon på grunn av relativt stabile temperaturer og lite snø gjennom året. Sammenlignet med andre land, har vi også få utfordringer med sykdommer og skadedyr, og vi har tilgang til mye vann av god kvalitet, forteller Milford.  

– I tillegg har vi tilgang til klimavennlig energi. Hvis veksthusnæringen tar mer av denne i bruk, kan det gi både inntekter og arbeidsplasser og mer norskprodusert sunn mat til den norske befolkningen.

Til tross for utfordringene ser det med andre ord bra ut for den norske veksthusnæringa.

– Norske produsenter produserer mest i verden per arealenhet og norsk teknologi har kommet lengst i verden med utvikling av klimavennlig drift, forteller Verheul.

Foreløpig er det hovedsakelig tomat, agurk og salat og krydderurter som dyrkes i norske veksthus, i tillegg til potteplanter. Men forskere ved NIBIO ser også på muligheter for å dyrke andre, mer eksotiske vekster.