Slåttemarka redder liv – hvis vi redder den

Begrenset bruk_Dobbeltbåndet_blomsterflue_skjermsveve_Roar_Linjord

Seint på sommeren blomstrer skjermsveva Hieracium umbellatum. Her er en hann av dobbeltbåndet blomsterflue Episyrphus balteatus på besøk. Flua er vanlig, finnes i hele landet og er lett å kjenne igjen. Larvene lever av bladlus og kan i et giftfritt jordbruk ha en betydelig nytteverdi. Foto: Roar Linjord.

Verdens insekter sulter i hjel. Som en av de mest artsrike naturtypene vi har, kan slåttemarka være en del av redningen. Nå har forskere på oppdrag for Miljødirektoratet publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark. Hensikten er å ivareta tradisjonen med skjøtsel av denne kritisk trua naturtypen, samt å bidra til et økt biologisk mangfold som ivaretar insektene.

Ny forskning viser at verdens insekter forsvinner i høyt tempo. Og det er i hovedsak vi mennesker som har skylden. Vi gjør om grøntområder til asfalt og betong, vi driver et stadig mer intensivt landbruk med monokultur, og vi sprøyter plantene med plantevernmidler som gjør alt annet enn å verne om insektene. Og nå trenger insektene krisehjelp. For vi kan elske eller hate dem, men sannheten er at vi er avhengige av dem for å bevare en klode med velfungerende økosystem.

 

Insektene sulter ihjel

En tredjedel av all maten som blir produsert er avhengig av pollinerende insekter. I tillegg er de i seg selv en viktig matkilde for mange krypdyr og fuglearter. Som om ikke det var nok bidrar mange insekter til gjødselbearbeiding og jordforbedring. Vi har med andre ord gode grunner til bekymring når nå mangfoldet av insekter reduseres i skremmende høyt tempo.

Men hvordan kan vi snu? Det er mange tiltak som til sammen må til, men kort fortalt må vi øke insektenes mattilgang. Økt mattilgang betyr et variert kosthold som er tilpasset et stort mangfold av insektarter. Et slikt kosthold finnes i landskapstyper med mange ulike plantearter. Slåttemark er en av de mest artsrike og varierte naturtypene vi har i Norge, men i likhet med insektene er også slåttemarka i ferd med å forsvinne.

fra Grønli i Flesberg kommune_Ellen Svalheim
Slåttemark ved Grønli i Flesberg kommune, Buskerud. Foto: Ellen Svalheim.

Uten folk, ingen slåttemark

Ei slåtteeng består av vegetasjon med ville, stedegne plantearter og har i liten grad blitt jordbearbeidet og gjødsla. NIBIO-forsker Ellen Svalheim er opptatt av kulturlandskap og biologisk mangfold. Hun tegner et bilde av slåtteenga:

– Ei velholdt blomstereng en varm junidag er full av summende insekter og mange slags gras og fargerike urter. Kommer en tilbake i juli har enga skifta farge og karakter. Rød jonsokblom, engtjæreblom og rødkløver som i juni ga enga et rødt preg, er nå avblomstra. I stedet har enga blitt gul og hvit og full av blomstrende soleier, svever og prestekrager. Nye insekter og sommerfugler har også dukka opp.

Svalheim beskriver slåtteengene som et stykke levende kulturhistorie. 

– Ei slåtteeng har blitt til gjennom et langt samspill mellom mennesker og natur. For at ei blomstereng skal bli artsrik må nemlig mennesker skjøtte den år etter år i generasjoner. Gjennom århundrer var slåttemarkene en av de vanligste landskapstypene i Norge – de fantes over alt!

Men på 1950-tallet kom nye drifts- og dyrkingsmetoder til Norge. Samtidig økte bruken av kunstgjødsel. De mest lettdrevne innmarksarealene ble omgjort til produktiv graseng som ga mye fôr, og det ble mindre slått i utmarka og på de mer tungdrevne innmarksarealene. Og med dét forsvant det meste av slåtteengene og mangfoldet i dem. Blomsterengene som generasjoner før oss har vært avhengige av, finnes det i dag bare små rester igjen av.

Slåttemark_Line Johansen
Slåttemark er vurdert som en kritisk truet naturtype. Den viktigste påvirkningsfaktoren for slåttemark er bortfall av slått som skjøtselsform. En stor del av de tidligere slåttemarkene på innmark, er i dag enten dyrka opp, blir brukt til beite eller gror igjen. Foto: Line Johansen.

 

Slåttemarka vekkes til liv

– Fremdeles er det en del gårder rundt om i Norge der slåtten av slåtteenga er en del av drifta på gården og en viktig del av husdyrfôret, forteller Svalheim. Men alt for mange slåtteenger ligger brakk og trenger noen som kan slå og rake. De artsrike slåtteengene trenger skjøtsel, og til skjøtsel trengs det folk med villige hender og tid til å gjøre jobben.

De siste årene har mange fått øynene opp for hvor viktig det er å ivareta de tradisjonsrike slåtteengene.

– Hver sommer bruker mange tusen mennesker av tida si på å slå, rake og stelle artsrike slåttemarker rundt om i Norge. Uten denne innsatsen ville det ikke vært mulig å ivareta slåttemarkenes blomstrende egenart.

Ved hjelp av den nye veilederen for restaurering og skjøtsel av slåttemark, kan stadig flere få kunnskap om hvordan de kan ta vare på denne kulturhistoriske landskapstypen som kan bidra til å redde liv.

KONTAKTPERSON
Fakta om slåttemark

Slåttemark er ifølge Rødliste for naturtyper 2018, en kritisk trua naturtype. Den har status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Miljødirektoratet har siden 2009 arbeidet ut fra en egen handlingsplan for skjøtsel av slåttemark.

Les mer i den nye veilederen for restaurering og skjøtsel av slåttemark (lenke nederst i saken).

Medarbeidere: Ellen Svalheim ved NIBIO, Ingvill Garnås ved Kulturlandskapssenteret i Telemark, og Leif Hauge ved Høgskulen på Vestlandet.

Fakta om høstingsskog

Høstingsskog er lauvskog hvor trær, lauv og bark har blitt eller fremdeles blir høstet regelmessig. Trærne kalles gjerne styvingstrær og har fått sin karakteristiske form gjennom «styving» eller «stubbhøsting». Dette er gamle driftsformer som tidligere var vanlige over hele landet. Lauvtrærne spilte en viktig rolle som vinterfôr til husdyra. I tillegg ble blant annet bark brukt til garving av skinn, bast til produksjon av tau eller tønneband, og bjørkenever til tekking av tak.

Høstingsskogene er viktige leveområder for mange arter, også flere trua arter i Norge, og Norge er av de få landene i Europa som fremdeles har slike skoger skapt av en flere tusenårig lang historie med tradisjonelt høstingsjordbruk.

Les mer i den nye praktiske veilederen for restaurering og skjøtsel av høstingsskog (lenke nederst i saken).

Medarbeidere: Ingvill Garnås ved Kulturlandskapssenteret i Telemark, Leif Hauge ved Høgskulen på Vestlandet og Ellen Svalheim ved NIBIO.

Vil du søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemark og styvingstrær?

Du kan søke gjennom miljøforvaltningens ordning «Tilskudd til trua naturtyper». Du kan søke om tilskudd til selve skjøtselen eller restaureringen, gjerding, innkjøp av utstyr eller informasjon. Søknadsfrist er 15. januar det året tiltaket skal gjennomføres. Søknadsskjemaet finnes i «Elektronisk søknadssenter» på www.miljødirektoratet.no.

Hvis enga eller styvingstrærne ikke er registrert fra før, bør du ta kontakt med Fylkesmannen før du søker. Har du landbrukseiendom og rett til produksjonstilskudd, kan du også søke om tilskudd fra landbrukets ordninger for miljøtilskudd (Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak). Les mer om regionalt miljøprogram på nettsidene til Fylkesmannen i ditt fylke. Ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket, forvaltes av kommunene. Ta kontakt med landbrukskontoret i din kommune for mer informasjon om landbrukets miljøtilskuddsordninger.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Slåttemark er en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Naturtypen har status som utvalgt naturtype, UN, gjennom Naturmangfoldloven. I 2009 fikk naturtypen egen handlingsplan der Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, samme år startet oppfølging av handlingsplanen. Oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt over hele landet. Etter ti år er det er høsta mye kunnskap og erfaring rundt restaurering og skjøtsel av slåttemark i Norge. Miljødirektoratet ønsket å sammenstille erfaringene og kunnskapen som nå finnes om ivaretakelse av slåttemark i Norge i en praktisk veileder til daglig bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort en slik sammenstilling.

Til dokument

Sammendrag

Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.