Skyhøye metangassutslipp fra komposterende biorest

Kompostranker biorest-1071

Resultatene fra en ny forskningsstudie viser at metangassutslippene fra kompostering av biorest av matavfall er betraktelig høyere enn utslippene fra kompostering av ubehandlet matavfall. Illustrasjonsfoto: Ove Bergersen

En ny studie viser at klimagassutslippene fra kompostering av biorest etter biogassproduksjon er betraktelig høyere enn utslippene fra kompostering av ubehandlet avfall.

Skal vi lykkes i å oppnå en sirkulær økonomi, må vi sørge for at organiske avfallsressurser forvaltes på best mulig måte. Det er også viktig å finne frem til resirkuleringsteknologi som slipper ut minst mulig klimagasser, og som samtidig sørger for å holde næringsstoffer i omløp.

Restproduktet etter biogassproduksjon, bioresten, inneholder mange næringsstoffer som kan være nyttige som gjødsel i landbruket. I tilfeller der det er behov for å stabilisere bioresten og for eksempel gjøre den luktfri, blir den kompostert. Kompostering innebærer at bioresten nedbrytes av mikroorganismer med tilgang på oksygen før den tilføres jord.

I et nytt forsøk, har forskere funnet ut at klimagassutslippene, og da særlig utslippene av metan, er betraktelig høyere fra kompostering av biorest av matavfall enn det de er fra kompostering av matavfall som ikke har blitt behandlet.

Forsøket_BF_cropped.jpg
Anaerobisk utråtning, der organisk materiale blir behandlet i et oksygenfritt miljø, resulterer i biogass som inneholder metan som genererer energi. Det som er igjen etter biogassproduksjon, såkalt biorest, inneholder mange verdifulle næringsstoffer som kan være til nytte for landbruket. Her er forsøksoppsettet til Dietrich, der hun sammenliknet klimagassutslippene fra kompostering av biorest versus kompostering av ubehandlet matavfall. Foto: Bente Føreid

Målte tolv ganger høyere metangassutslipp fra kompostering av biorest

– Mengden metan som slapp ut fra kompostering av biorest fra matavfall var skyhøy, noe som overrasket oss, sier NIBIO-forsker Maria Dietrich som står bak studien.

I forsøket sammenliknet hun klimagassutslipp fra kompostering av ubehandlet matavfall med tilsvarende utslipp fra fast biorest av matavfall.

Resultatene viste at de totale metangassutslippene over en periode på tre uker var nesten tolv ganger høyere fra kompostering av biorest enn det de var fra matavfallet.

I tillegg til høyere metangassutslipp, oppdaget forskerne at lystgassutslippene var høyere fra komposteringen av biorest. Likevel var det metangassutslippene som var viktigst for det totale globale oppvarmingspotensialet, den såkalte GWP-verdien.

Graphic abstract.jpg
De totale metangassutslippene over en periode på tre uker, var tolv ganger høyere fra kompostering av biorest av matavfall enn fra kompostering av det ubehandlede matavfallet. Resultatene tilsier at dette kan skyldes mikrober i bioresten som er tilpasset metangassproduksjon. Lystgassutslippene var også høyere. Figur: Maria Dietrich

Forklaringen kan ligge i metanproduserende mikrober

Ifølge Dietrich, kan forklaringen for de høye metangassutslippene fra kompostering av biorest ligge i at restproduktet inneholder mikrober som nettopp er tilpasset høy produksjon av metan.

– Vi tror at importen av mikroorganismer tilpasset metanproduksjon som kommer med bioresten øker metangassproduksjonen i den påfølgende komposteringsprosessen, sier hun.

– I fremtiden bør man undersøke om det er mulig å tilpasse mikrobene som er i bioresten bedre før komposteringen finner sted. En løsning kan være å fjerne de metanproduserende mikrobene fra bioresten før kompostering.

 

Lite global oppvarmingspotensial fra kompostert biorest i jord

En tidligere studie av Dietrich med flere viste at klimagassutslippene fra biorestkompost hadde lav, til og med negativ, global oppvarmingspotensial når den ble tilført jord.

– Resultatene våre tilsier at de lavere klimagassutslippene muligens kan kompensere for den økte GWP-verdien som komposteringen av biorest av matavfall har, sier forskeren.

– Når det er sagt, er det viktig å merke seg at omkring halvparten av det organiske materiale fra matavfallet går tapt i biogassbehandlingen før det kommer ut som biorest, legger hun til.

KONTAKTPERSON
Finansiering

Dette arbeidet er finansiert av Forskningsrådet gjennom RICEDIG-prosjektet som blir ledet av forsker Bente Føreid ved NIBIO.

Maria_PRIVAT.jpg
NIBIO-forsker Maria Dietrich. Foto: Privat
Kompostering biorest  2016 -0154.jpg
Kompostering av biorest. Illustrasjonsfoto: Ove Bergersen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.