Sju villblomster under hodeputa?

Om den har noe for seg, den urnordiske tradisjonen med blomster under hodeputa for å drømme om den du skal gifte deg med, skal ikke vi begi oss inn på her. Vi kan imidlertid hjelpe deg med å finne sju vanlige markblomster du kan plukke, eller kanskje sju litt mer spesielle blomster om du vil skille deg litt ut. «Bondens kulturmarkflora for Midt-Norge» ligger nemlig tilgjengelig på nett, og her finner du presentasjoner av mer enn 100 blomster og også mange vakre gress. Presentasjonen av kulturmarksfloraen i "Arter på nett" er tilrettelagt av NIBIO.

De mest vanlige

La oss begynne med sju av de vanlige markblomstene, kjente og kjære arter som er selve symbolet på sommeren: Prestekrage, blåklokke, engsoleie, tiriltunge, rød jonsokblom, stemorsblom og markjordbær. Disse hører naturlig til under hodeputa en midtsommersnatt. De er lette å finne og artsbestemme. Skulle du likevel være litt i tvil kan kulturmarksfloraen by på bilder, beskrivelser og utbredelseskart for alle «favorittblomstene». Du finner også informasjon om hvilke andre arter de kan forveksles med, dialektnavn og om hvordan de tradisjonelt har blitt brukt til ulike formål.

De litt mer spesielle

Nå er det jo sånn at en blomstereng gjerne har mer å by på midtsommers enn det som først fanger blikket. Ønsker du å skille deg ut med en litt mer personlig og spesiell samling blomster under hodeputa er mulighetene mange. Det krever litt mer kunnskap – men så har du jo "Arter på nett" å støtte deg på.

Om du går deg en tur i et område preget av gammelt, tradisjonelt jordbruk, kan du finne kulturmarker av mange ulike slag, eller rester av disse. De er formet av slått og beite, men har en vegetasjon som stort sett består av ville planter. På slike steder vokser det en rekke blomster og gress som er klare kandidater til en bukett under hodeputa.

Den høye og flotte rødknappen er en av disse. Den liker seg på litt tørre steder i slåtte- og beitemarker, samt i veikanter langsetter bygdeveiene. Der står den spredt, alene eller to-tre planter sammen. I de samme områdene finner du også tepperot som med sine knallgule kronblad lyser flott opp i St. Hans-buketten, og tveskjeggveronika med sine vakre, mørkeblå blomster.

På mer fuktige og næringsrike grasmarker og i bekkekanter vokser enghumleblom. Arten er aldri særlig tallrik, og virker litt beskjeden der den står med bøyd nakke. Men tar du den nærmere i øyesyn vil du se at den har vakre rødbrune blomster.

Om turen går ned til fjorden eller ut til kysten kan du plukke fjærekoll. Med sine rosa blomster er den lett å få øye på der den står i store tuer i strandenger og på svaberg. Trekker du motsatt vei, oppi høyden, kan du finne svarttopp i fjellbjørkeskogen. Med sine svartfiolette blomster er dette kanskje ikke den mest iøynefallende blomsten, men har du sans for det litt spesielle har den så absolutt sin sjarm.

Et gress hører hjemme i enhver samling av midtsommerplanter, og gulaks må med. Gulaks har dekorative gule aks, og dufter dessuten godt av nyslått høy når det tørker.  

En flora for bønder og andre interesserte

Bondens kulturmarksflora er opprinnelig laget for bønder som ønsker å finne ut mer om artene i de gamle kulturmarkene de har på gårdene sine.

- I løpet av de ti siste årene har vi gitt ut kulturmarksfloraer for fem ulike landsdeler, forteller forsker Bolette Bele ved NIBIO Trondheim. Den siste, «Bonden sin kulturmarksflora for Vestlandet», ble presentert tidligere denne uka.

- Floraen er ikke en komplett oversikt over alle kulturmarksartene, men et utvalg av 100 vanlige og litt mer sjeldne arter som det burde være overkommelig for alle som er interesserte i planter å artsbestemme.

- Vi har delt inn artene etter hvilken farge de har på blomstene. Dette for at det skal være enkelt for folk som ikke er biologer å finne frem til riktig art, avslutter Bele.