Økende interesse for fôring av ville fugler

kjernebiter par_3935b BOF

Kjernebiteren er en kjærkommen gjest på fuglebrettet. Til vanlig er den ganske sky og holder seg høyt oppe i trærne. Foto: Bjørn Frantzen

Mennesker over hele verden har det siste året fått begrenset sin bevegelsesfrihet på grunn av pågående pandemi. Er du en av de mange som har begynt å legge ut mat til fuglene? Førstkommende helg kan du hjelpe forskerne ved å telle fuglene i din egen hage.

Koronarestriksjonene har gjort at stadig flere har lært å sette pris på friluftsliv med familien og småturer i nærområdet. Vinterstid er fôring av småfuglene i hagen også populært. Mer lokale naturopplevelser får du ikke.

Siste helg i januar blir den tradisjonelle Hagefugltellingen arrangert for fjortende gang. I fjor ble det rapportert omlag en halv million fugler fra nesten 10 000 fôringsplasser over hele landet. Organisasjonskonsulent Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening står bak tellingen. Han forventer enda flere deltagere i år.

 

Flere hundre tusen nordmenn legger ut mat til fuglene

Fôring av ville fugler har ikke så lange tradisjoner som man kanskje skulle tro. Går vi noen generasjoner tilbake handlet det gjerne om å henge ut et havrenek til jul, eller å legge ut noen tørre brødsmuler på fuglebrettet. I løpet av de siste 40 årene har imidlertid fuglefôring hatt en eventyrlig vekst, og i mange land har salg av fuglefrø blitt en gigantindustri.

– Vi vet ikke eksakt hvor mange som driver med fuglefôring her i landet, forteller Morten Ree. For noen år siden fikk jeg høre at det ble solgt 18 000 tonn med villfuglmat i Norge og at ca. 400 000 nordmenn drev med fugleforing. I tillegg er det mange som lager meiseboller og annen fuglemat selv.

lavskrike 2793.JPG
Et litt stort fuglebrett med tak kan gi mange fugler adgang på en gang. Dette brettet har fått besøk av tre lavskriker. Foto: Bjørn Frantzen

Et innblikk i naturens verden

Ved å legge ut mat til småfuglene får du et blikk inn i naturens verden. Du lærer deg å skille de ulike artene fra hverandre, hvordan de oppfører seg og hva de liker best å spise. Noen arter opptrer helst alene, mens andre liker seg best i flokk. Noen oppsøker fuglebrettet, mens andre helst søker næring på bakken nedenfor.

Rødstrupen dukker gjerne opp når det er rolig på fôringsplassen, mens den lille, aggressive blåmeisen ikke går av veien for å jage bort andre arter som er betydelig større. Visste du forresten at den kjøttmeishannen som har den bredeste svarte bryststripen dominerer over andre kjøttmeis på fuglebrettet?

Etter hvert vil du kanskje også se at artssammensetningen endrer seg fra år til år. Dette kan skyldes klimaendringer, snøforhold, mattilgang og invasjoner langveisfra. Etter flere milde vintre på rad opplever for eksempel mange at tradisjonelle trekkfugler som rødstrupe, svarttrost og munk, i større grad forsøker å overvintre.

mg201206_DSC_2581.jpg
Dompapen er en populær gjest på fôringsautomaten vinterstid. I sommerhalvåret lever den et bortgjemt liv langt inne i skogen. Foto: Morten Günther

Har fuglene godt av å bli fôret?

Det er liten tvil om at vi mennesker finner glede i å mate fuglene, men hva betyr dette egentlig for fuglene selv? Overraskende nok er det ikke forsket så mye på effekten av fuglefôring. Likevel vet vi at fôring bidrar til økt overlevelse hos en rekke arter, spesielt gjennom tøffe vintre.

For fem år siden publiserte amerikanske forskere en studie der de undersøkte hvordan fôring av ville fugler påvirket fuglenes helse. Forskerne sammenlignet fuglene i seks skogområder i staten Illinois, tre der det ble drevet med fôring og tre der fuglene ikke hadde tilleggsfôr tilgjengelig.

Generelt viste det seg at fôringen hadde positiv effekt på fuglenes individuelle helse. Dette ga seg blant annet utslag i bedre fysiologisk tilstand, økte nivåer av antioksidanter, redusert stress og raskere fjærvekst. Det ble også observert noen negative effekter, blant annet økt forekomst av smittsomme sykdommer. Som vi alle har lært det siste året øker smittefaren der mange individer samles på ett sted.

Både i Europa og Nord-Amerika er det tegn som tyder på at fuglefôring har bidratt til at flere arter har utvidet sitt utbredelsesområde nordover. For eksempel er utstrakt fôring trolig en medvirkende årsak til at blåmeisens i dag er mye vanligere i Nord-Skandinavia enn den var for noen få tiår siden.

svarttrost eple_2439b BOF.jpg
Svarttrosten er en av flere arter som er glad i epler. Foto: Bjørn Frantzen

Har drevet med fuglefôring nesten hele livet

Bjørn Frantzen har mange års erfaring med fuglefôring. I dag er han pensjonist, men i sin tid som spesialrådgiver i NIBIO jobbet han blant annet med utvikling av fugleturisme i Finnmark og tilrettelegging for gode fugleopplevelser både i og utenfor Norge.

– Jeg har drevet med fuglefôring siden jeg var barn. Motivasjonen har alltid vært å få nære og gode opplevelser med fuglene og andre dyr som kommer til fôringsplassen, forklarer Frantzen.

– Jeg gleder meg hver dag over å se fuglene som kommer på besøk, også vanlige arter som pilfink og blåmeis. Ekstra krydder i hverdagen er det når en mer sjelden gjest, for eksempel en trekryper eller en flokk fargerike stillitser, stikker innom.

Frantzen fôrer med solsikkefrø, solsikkekjerner, jordnøtter, havre, epler, meiseboller og spekk. På fôringsplassen hjemme i Bærum har han regelmessig besøk av mer enn 20 ulike arter. På vårvinteren får han også besøk av trekkfugler som f.eks. bokfink, bjørkefink og rødvingetrost.

– Et godt tips er å plassere fôringsautomatene nær hekker og annen vegetasjon der fuglene kan føle seg trygge. Fuglene vet at de er utsatt for angrep der mange er samlet på en gang. I hekker og kratt kan de søke beskyttelse for katter og andre fiender.

spurvehauk hann bytte 1171b.jpg
– Rovfugler jakter regelmessig ved fôringsplasser, så også hos meg, forteller Bjørn Frantzen. Fra tid til annen tar de en fugl og flyr vekk med byttet. En gang kom en voksen spurvhauk hann og knep en spurv. Den ble sittende og spise byttet på ei snøfonn i hagen - selv om den så meg bak vindusglasset. Spennende. Foto: Bjørn Frantzen

Flere tips til deg som vil mate fuglene

Fôringa kan med fordel startes tidlig på høsten. Da blir fuglene vant til hvor de kan finne mat. Det er en myte at du må holde på gjennom hele sesongen. Dersom du blir nødt til å ta en fôringspause vil fuglene raskt finne mat andre steder.

De fleste fôrer fuglene kun om vinteren, men det er fullt mulig å legge ut mat også i hekkesesongen. Maten bør plasseres slik at fuglene har oversikt, men likevel slik at det er kort avstand til gjemmesteder i trær og busker.

Velg næringsrik fuglemat av høy kvalitet. En mer variert meny tiltrekker flere ulike arter til «restauranten» din. Gi aldri fuglene mat som inneholder mugg eller salt. Brødmuggsopp kan være dødelig for småfuglene. Salt virker dehydrerende og gjør at fuglene i verste fall kan tørste i hjel.

mg201901_DSC_0136_cropped.jpg
Noen ganger er det gøy å prøve noe nytt. Denne kjøttmeisen satte pris på tørket aprikos. Foto: Morten Günther

Ta av plastnettingen på meisebollene og legg dem i en beholder. Da hindrer du at plast kommer på avveie i naturen, og at fuglene setter seg fast i nettingen. Du kan også lage dine egne meiseboller av f.eks. Delfiafett, nøtter, frø og korn.

Både fuglebrett og fôringsautomater bør vaskes regelmessig for å hindre spredning av fuglekopper og andre smittsomme sykdommer. Når det hoper seg opp skall av solsikkefrø på bakken, bør disse samles og kastes i komposten. Dersom du observerer sykdom på fôringsplassen kan det være fornuftig å avbryte fôringen noen dager. 

Plasser fôringsplassen slik at du kan se den godt innenfra. Da kan du få mye glede og kunnskap av å følge med på fuglelivet.

mg201408_DSC_2657.jpg
Skjæra er ofte å se på fôringsplasser både i byen og på landet, men til tross for sine vakre farger er den ikke alltid like populær. Mange kjøper eller lager spesielle fôringsautomater med forbur av netting som har til hensikt å holde både ekorn, skjære og andre kråkefugler unna småfuglenes mat. Skjæra er smart og den er ikke på noen måte kresen i matveien. En sjelden gang har jeg sett skjæra forsyne seg av finkefugler på fôringsplassen, simpelthen ved å hoppe nonchalant forbi på bakken og gi dem et dødelig kakk i hodet. Foto: Morten Günther
mg201607_DSC_7813.jpg
Det er ikke bare her i landet vi mater fuglene. Tall fra U.S. Fish & Wildlife Service viser at 59,1 millioner amerikanere over 16 år var involvert i fôring av ville fugler og dyr i 2016. Amerikanerne bruker årlig mer enn 5 milliarder dollar på fuglemat, fôringsautomater, fuglebad og lignende utstyr. Disse bredhalekolibriene drikker sukkervann ved en kolibrimater på Mount Lemmon, Tucson, Arizona. Foto: Morten Günther

 

KONTAKTPERSON
Forkjærlighet for finkefuglene

Fuglekikking Merete.jpg

Merete Myromslien er ingeniør ved NIBIO Fureneset. De siste årene har hun vært bosatt i Fjaler kommune og hver vinter fôrer hun fuglene i hagen.

– Egentlig har jeg drevet med fuglefôring nesten hver vinter, forteller Myromslien. Jeg har en lillebror som er «fuglefrelst», så det var nok han som satte i gang fugleinteressen i barndommen.

– Jeg syns det er veldig kjekt å følge med og se om det dukker opp noen spennende arter på fuglebrettet. Dessuten er jeg glad for å kunne hjelpe fuglene med å finne mat.

Myromslien fôrer med solsikkefrø, villfuglblanding, jordnøtter og meiseboller. Så langt i vinter har hun hatt besøk av kjøttmeis, blåmeis, granmeis, løvmeis, dompap, svarttrost, rødstrupe og nøtteskrike.

– Tidligere år har jeg hatt besøk av noen flokker med gråsisik, grønnsisik og stillits, men særlig i fjor og så langt i år, synes jeg det har vært få arter å se. Det er færre arter å se her enn på Østlandet, men det henger kanskje sammen med at det her ute ved kysten er mildt og ofte bart. Dermed er det vel lettere for fuglene å finne mat selv. I fjor var det nesten ikke kuldegrader her.

Myromslien har en forkjærlighet for finkefuglene. De er både fine og artige å se på når de spiser solsikkefrø. Hun skulle gjerne hatt flere av dem på brettet.

– Her på Vestlandet kan det være en utfordring å holde fôringsplassen tørr. Jeg har en hjemmelaget solsikkeautomat, men i regn og storm blir det vått der frøene renner ut. Det lønner seg å finne på noe smart som holder vannet unna, men av og til regner det vannrett så det er ikke alltid så lett.

Tabellgrønn.png
mg201105_DSC_2869.jpg
Bjørn Frantzen har vært opptatt av fugler og fuglekikking hele livet. Foto: Morten Günther
flaggspet 1K tigger_6279b BOF.jpg
– En flaggspett hentet regelmessig spekk som den fløy til reiret med, forteller Bjørn Frantzen. En dag kom flaggspetten tilbake med en av ungene. Ungen satt på en kvist i syrinen og tagg, mens mor eller far hakket ut matbiter til den. Det falt visst ikke ungen inn at den kunne hente mat selv. Det var vakkert å få oppleve dette bare fem meter fra stuevinduet. Foto: Bjørn Frantzen
afDSC_3380.jpg
- Frø som faller på bakken blir ofte spist av smågnagere. En kveld fikk jeg oppleve ei spurvugle som slo ei mus på fôringsplassen, forteller Bjørn Frantzen. Fra stuevinduet kunne vi se hvordan ugla først klippet hodet av musa. Deretter dro den ut innvollene, før den bitvis spiste opp resten av musa. Hodet og innvollene lå igjen. Ugla brydde seg ikke om at vi satte på lys fra ei lommelykt for bedre å kunne følge naturens drama. Foto: Andreas Günther
mg201810_DSC_8767.jpg
Blåmeisen er ofte den mest aggressive gjesten på fôringsplassen. Foto: Morten Günther
mg201810_DSC_8821_cropped.jpg
Gråspurven er en av våre mest stasjonære fugler, og de fleste forflytter seg kun noen få kilometer i løpet av livet. Foto: Morten Günther
Har du ikke mulighet til å fôre fuglene der du bor?

Her kan du følge aktiviteten «live» på ulike fuglebrett rundt omkring i verden:

 

Ithaca, New York, USA

Pretoria, Sør-Afrika

Recke, Tyskland

Manitouwadge, Ontario, Canada

Canopy Lodge, Panama

Fort Davis, Texas, USA

Sør-Finland

Rocky Mountains, Alberta, Canada

 

Kilde: YouTube

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.