Hopp til hovedinnholdet

Ny landsdekkende undersøkelse av radioaktiv forurensning i jord

20250512_133258_cropped

Seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhe (DSA) og forsker Paul Eric Aspholm i NIBIO under prøvetakingen i Oslo denne uken. Foto: Morten Günther

Fremdeles finnes det radioaktivt nedfall fra Tsjornobyl-ulykken i Norge. Denne uken startet en landsdekkende kartlegging av radioaktivitet i jord. Prosjektet vil gi ny kunnskap om langtidsutviklingen av radioaktiv forurensning i jord i hele Norge.

NIBIO og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samarbeider om en landsdekkende kartlegging av radioaktivitet i jord. Kartleggingen er en del av overvåkning av radioaktivitet i naturen som finansieres av Klima- og miljødepartementet.

 

Radioaktivt nedfall over Norge

Tsjornobyl-ulykken i 1986 førte til radioaktivt nedfall over store deler av Norge, og fortsatt finnes radioaktiv forurensning i jord i områder som fikk mye nedfall. Blant stoffene som kom med nedfallet er cesium-137, som har en fysisk halveringstid på 30 år, og som fremdeles tas opp i næringskjeden. Det finnes også cesium-137 i jorden som stammer fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet.

Etter Tsjornobyl-ulykken ble nivåene av cesium-137 i jord fra hele landet kartlagt. Dette har blitt fulgt opp med nye analyser hvert tiende år, i 1995, 2005 og 2015.

Jordprøvetaking i Fredrikstad, Østfold tirligere denne uka. Foto: Morten Günther
Jordprøvetaking i Fredrikstad, Østfold tirligere denne uka. Foto: Morten Günther

 

Skal ta prøver over hele landet

I 2025 skal det gjennomføres en ny, landsdekkende kartlegging av cesium-137 i jord. Det er NIBIO-forsker Paul Eric Aspholm som skal stå for prøvetakingen. Fram til midten av september skal han besøke 464 prøvetakingspunkter over hele landet, fra nord til sør og fra øst til vest. Prøvene skal hentes på de samme stedene som tidligere år, slik at utviklingen over tid kan sammenlignes best mulig.

Den første prøvetakingen fant sted i nærheten av Bogstadvannet i Oslo tidligere denne uken. Derfra gikk turen videre sørover til Østfold.

– Det er fantastisk å få oppleve landet vårt på denne måten, sier Aspholm, som forventer å tilbakelegge 35 000 kilometer med bil i løpet av sommeren.

Han jobber til daglig ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen, der NIBIO er samlokalisert med DSA.

NIBIO-forsker Paul eric Aspholm planlegger å tilbakelegge 35 0000 kilometer i bil de neste månedene. I løpet av sommeren skal han ta jordprøver fra 464 lokaliteter over hele landet. Foto: Morten Günther
NIBIO-forsker Paul Eric Aspholm planlegger å tilbakelegge 35 0000 kilometer i bil de neste månedene. I løpet av sommeren skal han ta jordprøver fra 464 lokaliteter over hele landet. Foto: Morten Günther

 

Vil gi ny kunnskap

Prøvene skal prepareres og analyseres for cesium-137 på DSAs miljølaboratorium.

– Resultatene vil gi oss ny kunnskap om langtidsutviklingen av radioaktiv forurensning og hvordan den varierer mellom ulike områder, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.

– Vi har sett at det varierer hvor raskt det radioaktive cesiumet forsvinner fra den øverste delen av jordsmonnet. Blant annet viser resultatene fra tidligere kartlegginger at cesium-137 vaskes ut raskere i områder langs kysten og på Sørlandet, sammenliknet med områder lengre inn i landet, sier Gjelsvik. 

Radioaktiv forurensning i jorden tas opp av sopp og planter og overføres videre til dyr som spiser dem. Selv om nivåene er blitt betydelig lavere siden 1986, sirkulerer forurensningen fortsatt i naturen. Utmarksprodukter som tamrein, sau, vill ferskvannsfisk, sopp og bær har ofte høyere nivåer enn andre matvarer. Fordi de fleste spiser små mengder utmarksprodukter sammenlignet med andre matvarer, har dette lite å si for stråledosen til folk flest.

 

Viktig for atomberedskapen

Kunnskap om dagens nivåer av radioaktivitet i jord er også nyttig for atomberedskapen. Dokumentasjonen gjør det enklere å kunne vurdere omfanget og betydningen av et eventuelt nytt nedfall. Overvåkningen etter Tsjornobyl-ulykken har vist at konsekvensene av atomhendelser kan være til stede i naturen i flere tiår og har gitt kunnskap om langtidsutviklingen i ulike deler av miljøet.

Til daglig jobber Paul Eric Aspholm hos NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen, bare få kilometer fra den russiske grensen. Her har NIBIO og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet vært samlokalisert i mer enn tretti år. – Vi har hatt et langt og fruktbart samarbeid med beredskapsenheten på Svanhovd om mange ulike prosjekter, forklarer Aspholm.  Han mener det er kjempeviktig at ulike institusjoner og fagmiljøer kan samarbeide om å fremskaffe kunnskap på denne måten. Foto: Morten Günther
NIBIO og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samarbeider denne sommeren om en landsdekkende kartlegging av radioaktivitet i jord. Kartleggingen er en del av overvåkning av radioaktivitet i naturen som finansieres av Klima- og miljødepartementet. Foto: Morten Günther
Kartet viser konsentrasjonen av cesium-137 i det øverste jordlaget i 1986, basert på landsomfattende prøvetaking. Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Kartet viser konsentrasjonen av cesium-137 i det øverste jordlaget i 1986, basert på landsomfattende prøvetaking. Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.