Nå skal norske melkekyr mosjonere

Bilde 1_Lise Aanensen_cropped.jpg

Det er liten tvil om at lek på sommerbeite gir god dyrevelferd. Foto: Lise Aanensen.

Dyrevelferden til norske melkekyr er satt på dagsorden. Det har medført et krav om at alle kyr skal ha tilgang til beite og mosjon i løpet av sommerhalvåret. Driftsmessig byr dette på utfordringer, og forskere i NIBIO har spurt bøndene om hva de anser som løsningen.

De siste årene har det vært et økende fokus på dyrevelferd i de fleste europeiske land, både politisk og blant folk flest. I Norge er det lovfestet at voksne melkekyr skal gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret. For storfe som fremdeles står bundet i båsfjøs, er mosjonskravet på minimum 16 uker (FOR 2004-04-22-665). I løsdrift har fjøset en åpen løsning hvor dyrene kan bevege seg fritt mellom spiseplass, liggeplass, fellesområde og eventuelt melkegrav.

– Nye krav om å bygge om båsfjøs til løsdriftsfjøls, har medført strukturendringer i det norske landbruket. Mange mindre melkebruk er lagt ned og flere av dem som er igjen har slått seg sammen eller utvidet drifta, sier forsker Grete Jørgensen ved NIBIO.

Jørgensen og hennes kolleger ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), har sett på driftsutfordringene med beite i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark. I 2015 sendte de ut en spørreundersøkelse til alle registrerte produsenter av kumelk i de tre fylkene. Formålet med undersøkelsen var å finne noen løsninger som kan bidra til at flere melkekyr kommer ut på beite, i tråd med mosjonskravet og visjonen om god dyrevelferd.

– Dersom man tenker dyrevelferd, virker det innlysende at melkekua har godt av komme seg ut på beite i sommerhalvåret. De fleste er også enige i at kyr på beite er god markedsføring av melkeproduktene. Derfor håper vi på at gårdbrukernes egne forslag til praktiske løsninger kan bidra til å få flere melkekyr ut på beite, sier Jørgensen.

bilde 3_erling fløistad.jpg
Innen 2034 skal alle fjøs være løsdrift. Løsdrift gir mulighet til fri bevegelse, men tilfredsstiller ikke mosjonskravet. Foto: Erling Fløistad.

Beitearealene må planlegges før fjøset bygges

Den viktigste begrensende faktoren for effektiv bruk av beite til melkeku, er tilgangen på egnede arealer i nær tilknytning til fjøset.

– Det er dessverre en gjengs oppfatning at løsdrift, store besetninger og bruk av melkerobot gir store utfordringer kombinert med beite, sier Jørgensen.

Mange løsdriftsfjøs med melkerobot er bygget uten at det er lagt til rette for beiting eller utendørs luftearealer for dyrene. Det medfører en del praktiske utfordringer med å overholde kravet om utendørs mosjon. De nye strukturendringene har også medført at besetningene begynner å bli så store at det er vanskelig å finne godt nok beite i nærheten av fjøset. De fleste større norske melkebruk har innmarka og beiteområdene sine spredt rundt på små, leide arealer. Belastningen fra både dyretråkk og maskinkjøring på de gårdsnære arealene kan derfor bli stor, og det er utfordrende å opprettholde stabile grunnforhold samtidig som arealet skal gi gress til beite og framtidige avlinger.

– Utfordringene medfører at flere bønder ikke tør å prøve på å oppnå beitekravet, men heller belager seg på dispensasjoner fra mosjonskravet og krever omarbeiding av paragrafen.

Veier og andre fysiske hindringer som skiller fjøs og beite kan by på utfordringer for mange som prøver å overholde kravet.

– I dag blir fjøs godkjent på tegnebrettet, uten tilgang til beiteområder rund bygningen, sier Jørgensen.

– Her har myndigheter, fjøsplanleggere, selgere og rådgivere en stor jobb å gjøre. Det må bli en større bevissthet rundt gode driftsløsninger for beitetilgang allerede i planleggingen av nybygg.

Bilde 4_Yngve Rekdal.jpg
Kyr på fjellbeite. Foto: Yngve Rekdal.

Reduserer beite melkemengden?

En av de viktigste suksessfaktorene for å få god tilrettelegging av bruk av beite, er en positiv holdning til ordningen blant bøndene. For de fleste bønder er dyrevelferd en viktig motivasjon, men de er også avhengig av at drifta skal lønne seg økonomisk. I fjøs med melkerobot er man avhengig av at kyrne går frivilling i roboten flere ganger daglig for å unngå nedgang i produksjonen.

– En av de største utfordringene er å få kyrne til å forlate et attraktivt beiteområde for å gå inn til melking. I tillegg må dyra ha tilgang til fôr med høyt næringsinnhold for å opprettholde melkeproduksjon. Dette kan være vanskelig ved hjelp av bare beitegress, sier Jørgensen.

Tidligere undersøkelser har vist at kyr på beite ligger mindre, beveger seg mer og får lavere melkeproduksjon beiteperioden. En svensk undersøkelse i en større besetning har på den andre siden vist at ved tilgang på beite av god kvalitet i 9-12 timer per dag, kan melkeproduksjonen faktisk øke sammenlignet med om dyrene bare har tilgang til luftegård.

 

Er luftegårder godt nok?

I unntakstilfeller hvor det ikke er mulig å få til beite for dyra, tillater forskriftene luftegård som alternativ hvor dyrene sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon utendørs. Det er viktig at luftegården er stor nok til at dyr som er lavt på rangstigen har mulighet til å komme unna dyr av høy rang, og at alle har tilgang til skygge, fôr og vann.

Flere av bøndene som svarte på spørreundersøkelsen til NIBIO, mente luftegårder er bedre enn ingenting, men at det ikke er en god erstatning for beite. De poengterte at det ikke gir mulighet til grønt beite og at luftegården lett blir opptråkket og grisete. De mente også at dyra får beveget seg mindre enn på et beite og at mosjonskravet dermed ikke blir overholdt.

Likevel kan tilgang til et uteareal med et variert underlag og innhold være positivt for kyrnes velferd.

Bilde 5_Geir Harald Strand.jpg
Kyr på utmarksbeite. Foto: Geir Harald Strand.

Ingen grunn til å tvile på positiv effekt

Som en følge av utfordringene med tilrettelegging for beite, spør enkelte seg om beite er nødvendig og etterlyser dokumentasjon på de positive effektene.

– Det finnes ingen grunn til å tvile på den forskningsbaserte bakgrunnen for beite- og mosjonskravet, sier Jørgensen.

– Effekten er dokumentert, men denne kunnskapen har ikke nådd ut til bønder, rådgivere og byggeplanleggere. Kun gjennom god spredning av den forskningsbaserte kunnskapen kan vi oppnå en felles forståelse for at beite er viktig og positivt. Beitende kyr brukes ofte i markedsføringen av meieriprodukter, men bruken av beite i praksis må opprettholdes for at Norge også i framtiden kan kalle seg det landet i Europa med best dyrevelferd for melkekua.

 

KONTAKTPERSON
Prosjektinfo

NIBIO-prosjekt: Bruk av beite til melkekyr i løsdrift i Nord-Norge

Kontaktperson: Grete HM Jørgensen

Finansiering: Bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen i Nordland og Troms

Varighet: Januar 2015 til 20. mai 2016

 

Bilde 2_Lise Aanensen.jpg Beiter i umiddelbar nærhet til fjøset gir mange driftsmessige fordeler. I tillegg har dyra mulighet til å velge om de vil være inne eller ute i sol og regnvær. Foto: Lise Aanensen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.