Norge henger etter i det grønne skiftet – EU-direktiver kan gi nødvendig dytt

På arrangementet Råderett eller EU-rett – Er Norge en sinke i det grønne taktskiftet? møttes fagfolk og politikere i Arendal til en engasjert samtale om Norges miljøambisjoner, sirkulærøkonomi og forholdet til EU.

Med utgangspunkt i ferske tall og erfaringer fra både forskning og praksis, ble det stilt kritiske spørsmål ved om Norge faktisk lever opp til sitt grønne selvbilde.

Sirkulærøkonomi: Norge blant Europas svakeste

– Norge er bare to prosent sirkulært, og blant de dårligste landene i Europa, sa Thomas Hartnik, direktør for Divisjon for miljø og naturressurser i NIBIO.

Han presenterte funn fra ekspertgruppen for virkemidler for sirkulære aktiviteter som han var medlem av, og pekte på at Norge ligger bak sammenlignbare land på flere indikatorer – blant annet materialbruk og gjenvinningsgrad for ulike avfallstyper.

– EU har definert 16 miljøindikatorer og fem produktkategorier med særlig høyt miljøfotavtrykk: mat, bygg og bolig, transport, elektriske produkter og husholdningsartikler, fortalte han.

– Matsektoren har det største miljøfotavtrykket, men det betyr ikke nødvendigvis at det er der vi har størst potensial for endring. Vi må se på hele bredden.

Hartnik understreket at markedet i dag ikke regulerer klima- og miljøkostnader godt nok. Produkter er for billige når man tar de reelle kostnadene med i regnestykket.

– Vi trenger virkemidler som gjør det dyrere å kjøpe nytt, og billigere å reparere og gjenbruke, sa han.

Kommunene står på – produsentene slipper unna

Ingrid Nordbø, direktør i IVAR IKS, delte erfaringer fra avfalls- og gjenvinningssektoren. Hun pekte på at kommunene stort sett er lojale og forsøker å følge opp nye krav, men at produsentansvaret henger etter.

– Produsentene slipper altfor lett unna. Det er en stor underfinansiering av avfallshåndteringen, og det gjør at kostnadene havner hos kommunene og husholdningene, sa Nordbø.

I paneldebatten ledet an av politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen, tok Sigrid Heiberg (MDG) et oppgjør med Norges overforbruk og manglende debatt om vekst.

– Vi snakker pent om sirkulære konsepter, men planen vår er fortsatt å tredoble forbruket. Det er ingen reell debatt om dette, sa hun.

Ola Elvestuen (V) som også deltok i panelet understreket at Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen, og at det er Stortinget og regjeringen som må sørge for at direktivene faktisk implementeres. Han pekte også på behovet for bedre økonomiske insentiver og samarbeid mellom kommuner.

Gulrot og pisk – og nye arbeidsplasser

Panelet diskuterte videre hvordan avgifter og støtteordninger kan brukes som både gulrot og pisk. Heiberg trakk frem eksempler fra Oslofjorden og engangsplast, og etterlyste tiltak som både endrer bransjer og skaper nye arbeidsplasser.

– Sirkulærøkonomi handler ikke bare om miljø, men også om verdiskaping og nye grønne næringer, sa hun.

Hartnik viste til konkrete forslag fra ekspertgruppen, som støtte til reparasjoner, særavgifter på tekstiler og krav om bruk av resirkulert plast.

– Det er ikke mangel på strategier, men på gjennomføring. Vi må lære av EU, som utvikler regelverk raskt og presist, sa han.