Ny rapport: Disse tiltakene kan gjøre Norge mer sirkulær

I mars 2024 satt regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.

Ledet an av forsker Brita Bye fra Statistisk sentralbyrå, presenterte gruppen i dag sine anbefalinger til hvordan Norge kan gå fra et bruk-og-kast-samfunn til et samfunn hvor gjenbruk og delingskultur blir normen.

Rapporten Ikke rett fram, som ble overlevert til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, inneholder 79 forslag til virkemidler som kan styrke sirkulariteten i Norge – på tvers av husholdninger, næringsliv og nasjonale strukturer.

Verdens ressursforbruk overstiger det planeten tåler

Et av gruppens syv medlemmer, direktør Thomas Hartnik ved NIBIOs divisjon for miljø- og naturressurser, understreker at overgangen til en sirkulær økonomi både er nødvendig og haster.

– Dette både fordi det handler om klimaet og miljøet vårt, men også for å styrke beredskapen og redusere vår avhengighet av råvarer og produkter fra andre land, sier han.

– Verdens ressursforbruk overstiger det planeten tåler på flere områder. Overgangen til sirkulær økonomi er derfor en nødvendig oppgave for å minske klima- og miljøfotavtrykket av vårt forbruk og utnytte jordas ressurser på en mer fornuftig måte.

Ifølge FNs internasjonale ressurspanel står dagens forbruk for over 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og vannkilder, og rundt halvparten av den globale klimapåvirkningen.

Hartnik mener at skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må ressursene inngå i et kretsløp, der mest mulig materialer brukes om igjen og minst mulig går tapt.

– I dag er forbruket vårt både høyt og lite sirkulært. Produktene vi kjøper er ofte så billige at miljøkostnadene ikke reflekteres i prisen, sier han.

– Samtidig er det fortsatt slik at det lønner seg økonomisk å kjøpe nytt fremfor å reparere eller gjenbruke. Det gjør at Norge havner bak EU på flere indikatorer for sirkularitet.

Norge har innført noen virkemidler, spesielt innenfor avfallshåndtering, som bidrar til økt utsortering av avfall og mer materialgjenvinning. I takt med dette, jobber EU med nye regler som skal forlenge produkters levetid og gjøre dem lettere å reparere – noe som også vil få betydning her i landet.

Tiltak for å redusere ressursbruken

I rapporten peker ekspertgruppen på behovet for økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler som gjør at nytt blir dyrere og sirkulære løsninger lønner seg.

Blant de foreslåtte tiltakene i rapporten er:

• Avgifter og insentiver: Innføring av avgift på plastemballasje, der satsen varierer etter andel resirkulert plast, og en egen avgift på tekstiler. Innen havbruk anbefales det å innføre avgift på utslipp av næringsstoffer, kombinert med refusjon for oppsamlet fiskeslam for å stimulere til bedre ressursutnyttelse.
• Bygg- og eiendomssektoren: Offentlige innkjøp bør stille krav til sirkularitet, det bør innføres avgifter på uttak av naturressurser som sand og grus, og det foreslås å etablere lagre for brukte byggevarer for å fremme gjenbruk.
• Produktkrav: Utvidelse av garantiperioden fra to til tre år, og krav om bruk av resirkulerte materialer i bygg og anlegg.
• Reparasjonsordninger: Etablering av en reparasjonsordning for  elektronikk, hvitevarer og tekstiler som finansieres av bransjen og myndigheter.

– Mange bioressurser er i dag underutnyttet fordi det mangler økonomiske insentiver, sier Thomas Hartnik.

– Et godt eksempel er havbruksnæringen, hvor det per i dag ikke finnes noen drivkraft for å samle opp fiskeslam. Dermed går verdifulle ressurser tapt, som ellers kunne blitt brukt til produksjon av biogass, fôr og gjødsel.

I tråd med dette, anbefaler ekspertgruppen blant annet at det innføres krav om bruk av resirkulert fosfor i gjødsel, og at støtteordningene i jordbruket i større grad innrettes mot klimavennlige løsninger.