Mindre og dyrere melk uten kraftfôr

Berit-Hansen-kraftforku-20080728-FKF okseforsøk 280808 008 (002)

Kalver som spiser kraftfôr. Illustrasjonsfoto: Berit Hansen.

En ny rapport ser nærmere på mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge. Rapporten viser at en omlegging til grasproduksjon hvor andelen kraftfôr reduseres til mellom null og ti prosent vil føre til vesentlig nedgang i melkeproduksjonen.

– For kyr vil melkeproduksjonen reduseres mellom 45 og 53 prosent, mens tilsvarende reduksjon for geit vil bli på hele 71 prosent, forteller rådgiver Anna Landrø Hjelt i NIBIO. For kjøttproduksjonen vil en slik omlegging bli langt mindre dramatisk.

Rapporten er laget på oppdrag for Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland.

– Vi har akkurat startet et mobiliseringsprosjekt innen grasbasert produksjon, forteller Frøydis T. Gillund, seniorrådgiver for landbruk ved Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

– Vi planlegger ulike tiltak for å spre informasjon og kunnskap om grasbasert drift blant bønder og veiledningsapparatet. Her vil blant annet rapporten være et viktig kunnskapsgrunnlag.

I den politiske diskursen finnes stemmer som ønsker å sterkt begrense norske bønders avhengighet av kraftfôr. Dette gjelder særlig importert planteprotein fra deler av verden hvor biologisk mangfold er tilsidesatt for å produsere soya- og rapsvekster som kan selges som bestanddeler i kraftfôr.

 

Gevinster ved økt grasbasert produksjon

Landbruket i Nord-Norge har lavere grovfôravlinger som følge av klimatiske forhold. Avstandene er store, og antall beitedøgn utendørs er mindre enn helt sør i landet. Likevel kan det være rom for nisjeprodukter fra stor- og småfé som er fôret på gras.

– I nord har vi gode utmarksbeiter og et landbruk som er grasbasert. Det er viktig å bruke norske ressurser og samtidig oppnå alle fordelene økt beiting fører med seg, blant annet i form av karbonbinding i jord og pleie av kulturlandskapet. Nå har vi fått dokumentert at en omlegging til grasproduksjon i nord vil føre til vesentlig mindre melkevolum. I rapporten blir det slått fast at det er vanskelig å se for seg egne produksjonslinjer for grasbasert melk. Det vil rett og slett medføre for store kostnader. Et mulig nisjemarked for sau og storfekjøtt er derimot noe som kan realiseres, forteller Frøydis T. Gillund.

Rapporten peker på at det er en økende forbrukerinteresse for nisjer innen lokalprodusert mat. Kanskje det kan etableres en egen merkeordning for «grasbaserte produkter»?

– For oss i nord vil det si kjøttproduksjon. Skal vi spise kjøtt, så bør det være norskprodusert og basert på norske råvarer. Vi må utnytte de arealene vi har og produsere det som er realistisk og mulig ut fra de klimatiske betingelsene. En større grad av grasbasert fôr uten å ta i bruk importert kraftfôr er realistisk. Landbruket i nord er og vil forbli grasbasert, fortsetter Gillund.

 

Fortsatt mange usikkerhetsmomenter

De økonomiske effektene av en overgang til grasbasert produksjon vil som sagt variere mye mellom de ulike produksjonene, og virkningene vil bli mye større for melkeproduksjon enn kjøttproduksjon.

– Dette skyldes nedgang i avdrått (avkastningen, eller produktmengden av melk, kjøtt eller ull), forklarer Anna Landrø Hjelt i NIBIO.

– Da står vi igjen med to alternative strategier om man vil legge til rette for grasbasert melkeproduksjon. Det ene er tiltak på gården som kan kompensere for nedgangen i avdrått, for eksempel bedre grovfôr, mer areal eller flere kyr. Det andre er landbrukspolitiske tiltak som kompenserer for inntektsbortfallet i form av pris- eller produksjonstilskudd. I rapporten gjør vi ingen dybdeanalyse av disse strategiene, men vi nevner dem og antyder hva det kan dreie seg om i form av tilgang på areal eller hvilke tilskudd som eventuelt må til.

– Ei ku eller geit har ikke mulighet til å få i seg like mye grovfôr som trengs for å opprettholde energibehovet for å produsere melk. Her kan en mulighet være å produsere mer norskprodusert kraftfôr eller å lage en type graspellets for å dekke bærekraftkriteriet. NRF-kua er avlet på høy avdrått med en stor rasjon kraftfôr. I arbeidet med rapporten har vi ikke sett på andre raser. De gammelnorske kurasene er flinkere til å nyttiggjøre seg av grovfôret, og det ville vært interessant å se hvordan disse hadde kommet ut i forhold til NRF-kua.

– Det er viktig å påpeke at produksjonstallene ved bruk av lite eller ikke noe kraftfôr er svært usikre og baserer seg på gjennomsnitt. Her trenger vi mer forskning, fortsetter Landrø Hjelt.

 

Tiltak for å øke lønnsomheten

I rapporten beskrives ulike alternativer bonden kan ha for å kompensere for inntektsbortfallet på grunn av redusert avdrått.

- Det er viktig å understreke at vi arbeidet med rapporten ikke har vurdert hvorvidt det er realistisk for bøndene å gjennomføre en slik produksjonsomlegging. 

- De som tenker på å begynne med grasbasert produksjon bør ha et sterkt fokus på agronomiske tiltak. Tiltak for å få så godt grovfôr som mulig kan være veldig effektive. For både kyr og geit er det viktig at de får et grovfôr med høyt energiinnhold, spesielt når de produserer mest melk. Om en har kontroll over hvilket grovfôr som gis i visse perioder kan en reduksjon i kraftfôr få en mindre effekt på produksjonen. Dette er vanskelig, siden innholdet i grovfôret kan være så mangt, sier Landrø Hjelt, og fremholder:

– Økning av dyretallet på grunn av redusert avdrått er lite realistisk, spesielt med tanke på behovet for større bygninger. Det vil ikke kunne forsvares med tanke på kostnadsøkningen. Uansett vil det være nødvendig med mer areal. Dersom man i tillegg vil ha flere dyr vil behovet for økning av areal bli urealistisk.

– Noen av de som i dag driver relativt lite, og som har mulighet til å ta i bruk jord som er ute av drift, kan nok tenke seg å utvide både areal og bygninger. Men de vil neppe drive videre uten eller med begrenset bruk av kraftfôr. På kort sikt vil den planlagte nedskaleringen av melkeproduksjonen antakelig legge en demper på muligheten til å utvide tradisjonell produksjon. Men melk produsert uten kraftfôr har ikke en omsetningslinje der eventuell merpris kan tas ut. Lokal omsetning er vanskelig, og vil antakelig kreve investering i anlegg og kompetanse for osteproduksjon. I tillegg er markedet for slike produkter svært begrenset i Nord-Norge fordi det er få større befolkningssentre, avslutter Landrø Hjelt.

KONTAKTPERSON
11-12.jpg
Kraftfôr

Kraftfôr er husdyrmat som er laget for å dekke dyrenes næringsbehov. Fôret inneholder karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Karbohydratene kommer i hovedsak fra norsk kornproduksjon og er den viktigste bestanddelen i fôret. Alle de andre bestanddelene blir importert. Proteinet kommer fra forskjellige oljeplanter som soya eller raps. All soya og det meste av rapsen blir importert. Soya kan heller ikke dyrkes i Norge.

Andelen av norske karbohydrater i kraftfôr avhenger av hvor mye korn vi selv produserer. Dette er igjen avhengig av hvor store kornarealer som driftes og hvor god kornhøsten blir. Sistnevnte er igjen avhengig av en rekke faktorer, hvor klimaet er svært viktig. Ekstremvær påvirker som kjent kornproduksjonen sterkt.

Det pågår forskning for å finne ut om vi kan produsere høyverdig protein av norske råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge.

Michael-A-utmarkskyr-MIA-20110630-142034.jpg
Melkekyr på beite i skogen. Foto: Michael Angeloff, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, uten bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Denne rapporten tar for seg mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge, og fokuserer hovedsakelig på de økonomiske konsekvensene for bønder i Nord-Norge som legger om fra tradisjonell til grasbasert drift. Rapporten omfatter de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (geit og sau). De økonomiske beregningene er i hovedsak basert på data fra driftsgranskingene i jordbruket, samt tidligere forskning og analyser gjennomført av NIBIO. Nord-Norge er en landsdel med svært gode utmarksbeiteressurser som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Samtidig preges landsdelen av forholdsvis korte somre og tilsvarende lang innefôringsperiode, og store variasjoner i beitekvalitet. Økt tilgang til vinterfôr vil derfor være en knapphetsfaktor ved omlegging til grasbasert produksjon.