Hopp til hovedinnholdet

Mindre flommer kan forebygges med god planlegging

mg201804_DSC_3440

Avdelingsleder Jannes Stolte. Foto: Morten Günther.

Mange bekker små gjør en stor å, men det finnes mottiltak. Det er en rekke ting vi kan gjøre for å forebygge mindre flomepisoder, mener NIBIO-forsker.

- Jeg tror at mange flomepisoder kunne vært forebygget. Ikke de store flommene, for de små tiltakene vi snakker om fanger ikke opp de største mengdene med vann, men jeg tror at en del mindre flomepisoder kunne vært forebygget.

Det sier Jannes Stolte, avdelingsleder for jordressurser og arealbruk i NIBIO. Han har jobbet med flomforebygging i mange år.

- Når det gjelder forebygging av flom kan mange små handlinger ha stor effekt, men det er ofte vanskelig å sette inn tiltak når mange interessenter skal bli enige først, sier Stolte.

14.04.14_Graskledd vannvei3 E Skarbøvik
Gresskledde vannveier kan håndtere store vannmengder. Formålet er en langsom og trygg transport av vannet. Foto: Eva Skarbøvik.

Små skreddersydde tiltak

Det er mange små tiltak som kan hjelpe for å dempe flom. Trær langs kanten av elver kan bremse vannet når det stiger, samtidig som planterøttene holder jorda på plass. Gresskledde vannveier er et annet alternativ. Dette er grøfter med gress i, eller det kan være områder med gress på et jorde. Formålet er å forsinke vannet, og gjerne lede det til en dam som kan lagre vann i perioder med mye regn.

- Vi må prøve å dempe flomtoppen i nedbørsfeltet. Vannet skal bort, men ikke med en gang, sier Stolte.

Det er en stor utfordring å holde tilbake vann og avlaste avløpsnettet. Flere kommuner oppfordrer innbyggerne til å koble takrenner fra avløpsnettet og lede vann inn i egne hager, der kan det f.eks. brukes til å vanne blomsterarter som tåler mye vann. Grønne tak i byen kan også bidra til å avlaste trykket på avløpsnettet siden en del vann lagres i vegetasjonen på taket. Mindre dammer i skogsområder eller parker kan lagre vann slik at det tar lenger tid før det renner ut på jorder eller i bebygde strøk.

Stolte understreker at den største utfordringen er å få til en skreddersydd tilnærming i hvert enkelt nedbørsfelt.

- Vi kan ikke lage generell plan. Noen steder er det høye fjell og en bratt smal dal, andre steder er det slakt terreng. Det påvirker vannmassene og krever ulike tiltak.

Elv m åker_vegsone Foto E. Skarbøvik
Langs elver kan det plantes vegetasjon slik at vannet bremses når det stiger, og slik at jorda holdes på plass av planterøtter. Foto: Eva Skarbøvik.

Vannområdene mangler myndighet

Vanndirektivet er et EU-direktiv som er innlemmet i EØS-avtalen, og som legger rammene for vår forvaltning av vann. Vanndirektivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten. For å kunne gjennomføre helhetlige tiltak i vassdragene er Norge inndelt i 11 vannregionmyndigheter som har ansvar for 16 vannregioner. Vannregionene er igjen inndelt i 105 vannområder etter nedbørsfelt. 

De fleste vannområdene går på tvers av kommunegrenser. Vannforvaltningen følger nedbørfeltenes grenser, og ser elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i sammenheng. Vannområdene strekker seg derfor mange steder på tvers av kommune-, fylkes- eller landegrenser. Vannutvalgene skal sikre lokal forankring og kunnskap og foreslå lokale miljøtiltak.

kagu-20170529022135
Åpne bekker tåler mer vann enn bekker som er lagt i rør. Lange strekninger av Oslos bekke- og elveløp er lukket i rør. Mange av disse rørene er snart hundre år gamle og har ikke god nok kapasitet til å håndtere store mengder vann når det regner mye. For å få bukt med dette problemet har gjenåpning av byens bekker og vassdrag vært et stort satsningsområde for Oslo kommune de siste tiårene. I tillegg til håndteringen av stadig økende vannmasser, bidrar nemlig åpne bekker til biologisk mangfold og gir rom for rekreasjon, ikke minst rundt rensedammene som bekkene renner inn og ut fra. Dette er også tilfellet for Hovinbekken, ett av Oslos sentrale bekkeløp som har sin kilde i Grefsen- og Årvollmarka. Et storstilt samarbeid mellom flere instanser har ført til at flere deler av bekken nå er gjenåpnet. Foto: Kathrine Torday Gulden.

- Den største utfordringen er hvordan Norge er organisert når det gjelder hydrologi. Vi har vannområder, men disse består stort sett bare av noen få personer, og de har ingen myndighet. De må bli enige med alle kommunene i vannområdet før tiltak kan iverksettes, sier Stolte. Selv kommer han fra Nederland, der kampen mot vannet er livsnødvendig.

- I Nederland ble det første vannområdet etablert allerede i 1255. Nederland ville ikke eksistert hvis man ikke hadde samarbeidet mot vannet. Vannområdene har myndighet til å sette inn tiltak. Det er store organisasjoner med egne forskningsavdelinger, sier Stolte.

- I Norge mangler det en regional myndighet som kan bestemme tiltak. Hvis man for eksempel har fire-fem kommuner i et nedbørsfelt så blir det vanskelig å bli enige.

Det er ikke alltid like enkelt. For eksempel kan det hende at en kommune som ligger i høyt terreng ikke vil sette inn tiltak fordi deres kommune ikke har problemer med flom. Utfordringen er at det er i dette området tiltakene må utføres for å unngå flom i nabokommunen, som ligger lenger nede i dalen og elveleiet.

Stolte etterlyser samtidig større fokus på faglig samarbeid.

- Det er selvfølgelig også en faglig utfordring å finne riktige tiltak. Vi trenger mer fagkompetanse, testing av tiltak og analyser av ulike hendelsesforløp. Vi har allerede et inntrykk av hva slags tiltak som fungerer, men det er fortsatt mange spørsmål. Jeg ønsker meg mer samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer.

 

Snørik vinter trenger ikke å bety flom om våren

Etter en snørik vinter over store deler av landet er det mange som nå er nervøse for smeltevannet. Stolte sier at mye snø ikke trenger å være ensbetydende med flom. Det kommer an på hvor raskt snøen smelter.

- Det er ikke lett å forutsi når det blir flom. I et våre forsøksfelt var det mye snø vinteren 2009-10, men den smeltet langsomt, og det ble aldri noe flom. I 2015 hadde vi lite snø, men det ble likevel flom fordi smeltingen gikk fort. I tillegg var det mye nedbør. Det verste er hvis vi får rask temperaturstigning kombinert med regn.

2-13.jpg
Hydrologi

Hydrologi er vitenskapen om vannet, vannets forekomst, kretsløp og fordeling på landjorden. Hydrologien gir kunnskaper som trengs for all utnyttelse av ferskvann til vannforsyning, energiproduksjon, jordbruksvanning og industriformål, og for bruk av vassdragene bl.a. for transport og som resipienter for forurenset vann. Hydrologien gir dessuten grunnlag for prognoser og varsler av flom. 

Les mer: http://www.snl.no/hydrologi

DSC02848.JPG
Grønne tak absorberer mye vann og kan bidra til å dempe flomtoppen og belastningen på avløpsnettet i urbane områder. Her fra Helsfyr i Oslo. Foto: Hans Martin Hanslin.
NB21_full blomstring1.JPG
Regnbed er et blomsterbed som kan motta vann fra tak eller andre tette flater. Foto: Bent Christen Braskerud.
Flomdam-kvistdam sett nedstrøms.JPG
Kvistdammer legges i kaskader i bekkedragene. Skulle ett anlegg bryte sammen ved store vannmengder, vil det neste stå klart til å fange det opp. Foto: Bent Christen Braskerud.
Erosjon trøgstad 106_Inga Greipsland.jpg
Avrenning på jord ødelegger jordkvaliteten og deler av jorda blir vaska ut i bekker og nærliggende vassdrag. Foto: Inga Greipslad.
Gorobekken, oversvømt areal2-2.jpg
Oversvømt jordbruksareal gir store økonomiske tap for bonden. Foto: Anne Falk Ødegaard.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.